Motivasjon- indre og ytre

De siste ukene i pedagogikktimene har vi snakket mye om motivasjon og hvordan det påvirker oss i det daglige livet. Lærere har en veldig stor jobb foran seg når det kommer til motivasjon. Både når det gjelder motivasjon til elevene og til seg selv. 

I Imsen (2006) står motivasjon definert som ” det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening”. 

Motivasjon kan altså være både indre og ytre, og er med på å skape en aktivitet som en har lyst til og er interessert i. Motivasjon holder hele tiden aktiviteten i gang og er viktig for å oppnå de målene som en har satt seg. Motivasjon kan være både vanskelig og enkelt og handler mye om følelser som glede, smerte, lyst, angst, mestring og status. 

Den indre motivasjonen er noe vi får av oss selv. Vi er interessert i en aktivitet og vil holde på med dette for vi liker det og føler vi mestrer i denne aktiviteten. Det føles som kjekt og meningsfullt og dermed får vi en indre motivasjon til å holde aktiviteten ved like. 

Den ytre motivasjonen kan være en ser utsikter til å oppnå en  belønning eller et mål ved å holde denne aktiviteten ved like. Det kan være for eksempel andre folk som støtter deg i en sak eller gir deg en belønning, som for eks. en stjerne i boken når du har gjort leksene. En ofte ytre motivasjon for at elever på ungdomsskolen skal få gode karakterer, er at de får en bestemt pengesum for gode karakterer. Ytre motivasjon kan også være en plikt. 

For noen kan dette være en veldig bra motivasjon, men for andre så trenger ikke dette å fungere på samme måte. Alle har forskjellige interesser, men ulike måter for motivasjon bør gjøres individuelt for elevene. 

Det er ulike måter å forstå ting på, det samme gjelder motivasjon. Vi har et behavioristisk perspektiv på hva motivasjon er. De fokusere på straff og belønning som en metode for å motivere. Et annet perspektiv på motivasjon er kognitivt. Her er tankene våre med på å forme motivasjon og forventningene og verdiene våre har betydning for vår motivasjon. 

I det humanistiske perspektivet er det mennesket som er selvstendig og er bygd opp slik at vi kan være i sosiale sammenhenger med andre mennesker. Sidene ved personligheten er med på å skape motivasjon.

Når du har gjennom ført 12- 13 års skolegang med grunnskole og videregående, står kanskje en høyere utdanning for tur. Du skal velge hva du har lyst å jobbe med i fremtiden og de valgene du tar da kommer til å påvirke deg i fremtiden. Når en skal velge videregående er det mange som velger den samme linja som vennene sine fordi de ikke vil skilles, og følger kanskje ikke sine egne valg. Når det kommer til høyere utdanning er det viktig å tenke på hva DU vil og hva du blir motivert til å gjøre. Når jeg valgte å begynne her, var jeg veldig motivert, spesielt mye indre motivasjon til å gjennomføre dette og også en del ytre motivasjon fra venner. I løpet av året har jeg fått en god opplevelse på hvordan en lærer skal jobbe og hva det innebærer. Jeg har i løpet av dette året, mistet litt av denne indre motivasjonen, og har funnet ut at kanskje dette yrket ikke er det rette for meg. Jeg har valgt å ta et friår neste år å tenke litt grundig igjen hva jeg vil fortsette med. Dette har ødelagt hele motivasjonen min, og jeg sliter veldig med å holde på med skole arbeid. Jeg får mye ytre motivasjon nå og håper det holder dette skoleåret ut. 

Med dette ser jeg selv hvor umotivert en kan bli, når det plutselig ikke interesserer en lenger. Når en ikke blir like motivert, føler ikke mestring for en aktivitet, kan det kalles A-motivasjon. A-motivasjon er utenfor elevens viljestyrte kontroll. Situasjonen en er i kan oppleves som ukontrollerbar. For eksempel kan en elev føle seg dum når en ikke får noe til. En kan føle et nederlag, fordi en ikke klarer f. eks. et fag og dermed gir opp etter å ha prøvd og prøvd. 

 

Konstruksjon og design av "Fremtidens skole"

I dette prosjektet fikk vi i oppgave om å konstruere og designe ”fremtidens skole”. Dette ble fort omgjort til vår ”drømmeskole” hvor vi fikk ubegrenset med økonomi og plass til å bygge denne skolen. Målet med denne oppgaven var at en skal kunne samarbeide og kommunisere med andre, nytenking i et gruppearbeid og være åpne for endringer og nyskaping.

Fredag i uke 2 møtte vi opp på tegnesalen i formingsbygget for å få innføring i de to programmene vi skulle bruke til å konstruere skolen i, Google Sketch Up og Sweet Home 3D. Ingen hadde erfaring med dette fra før av og det var veldig vanskelig å sette seg inn i de forskjellige programmene, spesielt Sketch Up.

Før vi kunne begynne å tegne skolen inn på dataen, måtte vi diskutere i gruppa hvilke funksjoner bygget skulle ha, hvilken undervisning som skulle foregå og hvordan basene skulle være. Vi visste på forhånd at vi skulle lage en base for mellomtrinnet, hvor vi skulle regne 30 elever per trinn. Vi valgte å ha baser for hvert trinn og ikke aldersblandede grupper. Elevene skulle få egne arbeidsplasser hvor de kunne jobbe individuelt og i grupper. Vi fokuserte på at rommene skulle være fleksible med åpne areal, samlingsplass, mulighet for skillevegg i klasserom/ bruke grupperom, god belysning, variert undervisning og at skolen skulle være handikap tilpasset. For å begynne å tegne inn på dataen, måtte vi ha alle målene på alle rommene vi skulle konstruere.
Vi lagde også en kladd for hånd slik at vi visste litt hvordan vi ville at bygget skulle se ut for at det skulle ta hensyn til kravene vi hadde satt og de kravene lovene stiller.
Vi møtte mange utfordringer og dilemmaer underveis, som for eksempel hvor vi skulle ha forskjellige ting, garderobe hvor ungene kunne henge av seg, grupperom, dører og vinduer, men vi klarte å fikse opp i det og satt igjen med det vi kan kalle en drømmeskole hvor alle har fått litt med av noe de mente burde være med i sin drømme skole.

På tirsdagen sent på dagen stod konstruksjonen av skolen klar på dataen, og vi var klare til onsdagen med å måle og skjære i papp. Vi fikk en liten innføring av Kjetil som jobber på kunst og håndverk i det å skjære og lime papp og skjære i ”glass”. Da kunne vi egentlig bare sette i gang. Vi fikk utdelt to papp plater à 70x100 cm, men før vi kunne begynne å skjære måtte vi finne en målestokk som var rimelig og som gjorde at vi hadde nok papp. Det var ikke bare bare å skjære i papp og alt som skulle skjæres ut måtte måles og tegnes først. Vi fikk det til på et vis og etter mye streving med kniven og mye bruk av matematikk, fikk vi skjært ut alle veggene og limt de sammen.
Det var en veldig stor jobb og det tok mye lenger tid enn vi og sikkert mange andre trodde. Det ble mange sene kvelder og mye hard jobbing før skolen stod klar til visning på fredagen for Gry og Kjetil.


Mandagen skulle vi begynne med fagteksten til dette prosjektet. Der måtte vi få med viktige funksjoner ved skolen, hvordan framtidas skole ser ut i våre øyne, manual for bygging av skolen på dataen og i papp. Vi måtte også få med hva vi skulle gjøre den dagen vi skulle ut i praksis.

På fredagen skulle vi ha en multimodal presentasjon av hele prosjektet vårt hvor vi skulle presentere skolen vår, fagteksten, manual i papp og på data og undervisningsmateriellet vi skulle ha torsdagen etter. Vi lagde også en film som viste bilder inni skolen med musikk til.

På undervisnings dagen møtte alle spent opp på Tjødnalio skole, i håp om å få noe ut av denne dagen. Denne dagen skulle gå til at elevene skulle lage et ”drømme bomberom” som kunne vært med til skolene våres som vi lagde i papp. Da skulle elevene deles inn i grupper og skrive ned alle ting de ville ha i et bomberom. Etterpå skulle de samles i gruppen og ta med minst en ting fra hver av elevene og putte det inn i gruppens ”drømme bomberom”. Deretter fikk de utdelt en plantegning hvor de skulle tegne dette bomberommet og alle tingene de ville ha inni rommet. Dette skulle de tegne i en målestokk 1:50, den samme målestokken som vår gruppe hadde på skolen i papp. Så skulle de gå ut på fotballbanen og måle opp med tau rommet og tingene som de hadde valgt å ha med i virkelig størrelse. Da kunne de få se om stolen ble så stor som de hadde tegnet den, eller om den ble alt for liten til å sitte på.

Det viste seg at det tok lenger tid enn forventet ute og de siste gruppene som var ute fikk bare målt opp en ting de hadde tegnet opp. Men de fikk virkeliggjøre denne ene tingen og så at den ble stor nok for alle. Målet med denne dagen var å få elevene til å samarbeide, vise kreativitet og finne flere løsninger. I tillegg skulle de lære noe om målestokk og hvordan de regner i det og det var noe av det vi ville oppnå med denne oppgaven.

Hele dette prosjektet kom litt brått på rett etter juleferien, og jeg tror mange ble litt sjokkert når de fant ut hvor stort egentlig dette prosjektet var, i forhold til hvor mye tid vi hadde. I tillegg så er en dag på fem timer i en 5. klasse alt for lite hvis en skal lage et rom i papp. Vi tror at det hadde tatt alt for lang tid og at elevene ikke hadde blitt ferdige på den tiden. Derfor valgte vi å fokusere på målestokk og matematikk og at de fikk oppleve om de hadde regnet rett og forstått det.

Prosjektet i sin heilskap har vært en veldig lærerik prosess hvor samarbeid har spilt en veldig viktig rolle, i tillegg til kreativitet, samkjøring og kommunikasjon. Jeg har lært mye om organisering av prosjektarbeid og hvordan en kan bruke digitale verktøy til å konstruere forskjellige ting. I tillegg har jeg lært noe om regler ved bygging av en skole og hva som er viktig å tenke på både når det gjelder konstruksjon og design. Jeg har også lært en del om målestokk og hvordan jeg skal regne det ut fra virkelighet til papp.

Alt i alt har det vært et kjekt prosjekt med mange utfordringer og innspill, men kanskje for lite tid til å gjøre alt på (bare et lite tips). Det har vært et fint avbrekk fra en vanlig skolehverdag og for oss som holdt på med fremtidens skole har det vært en veldig motiverende, og til tider krevende oppgave.