Kommunikasjon er viktig!

I pedagogikk økta i dag snakket vi om kommunikasjon og hva god kommunikasjon er. Jeg kan kanskje begynne med å si at kommunikasjon er overføring av kunnskap, holdninger og følelser mellom flere personer. Hvis en bare skal gi en beskjed til noen eller sende en mail som en ikke venter svar på, er det enveis kommunikasjon og egentlig ikke kommunikasjon i det hele tatt. Toveis kommunikasjon er med sendere og mottakere og de skifter stadig rolle.
For at det skal bli noe god kommunikasjon mellom flere personer må det være samsvar mellom det budskapet som blir sendt og det budskapet som blir oppfattet. Når personene har forstått hverandre er de på ”bølgelengde”, de har mottatt budskapet slik som var ment.

Kommunikasjonsprosessen er som følger:
- Det du mener å si
- Det du virkelig sier
- Det den andre hører
- Det den andre sier
- Det du tror den andre sier

Hvis det skal foregå kommunikasjon må det ikke være noen kontakthindringer som hindrer at det blir en god kommunikasjon. Eksempler på kontakthindringer er når noen ikke er interesserte å høre hva du har å si fordi de tror de vet hva du kommer til å si. Et annet eksempel er at en person har så mange egne bekymringer at det er vanskelig å høre hva den andre sier.

I timen snakket vi også om noe som blir kalt bestemors lov. Det er at en kan ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig. Når noen gir oss ros eller en oppmuntring, blir vi glade og da vet vi at folk rundt oss liker det vi har gjort og er fornøyde. Det er også svært motiverende for både barn og voksne. Alle fortjener ros en gang i blant. Det går an å peke på alt fra mestring, resultat, væremåte eller andre ting.
Bestemor er den personen i familien som ser det beste i både våre gjerninger og handlinger og ikke overdriver eller dramatiserer når vi gjør en feil. Hun er god menneskeutvikler som alle burde lære av henne.

Vi lærte også noe som kalles non-verbal kommunikasjon i timen. Det vil si kroppsspråket i stedet for at en snakker. Det sies at kroppen snakker som regel sannere enn munnen. Det kan en ha rett i. Hvis en for eksempel spør en person om han/hun har det bra, kan en egentlig se på personen om den har det så bra som han/hun sier. Kroppen kan også fortelle mye mer enn ord noen gang kan uttrykke.
Språket blir da delt inn i verbalspråket og kroppsspråket. Verbalspråket er det som blir kommunisert gjennom ord og lyder. Kroppsspråket er det som blir kommunisert gjennom bruk av kroppen. Ca. 30% av kommunikasjonsprosessen er verbalspråket, mens hele 70% av kommunikasjonsprosessen er via kroppsspråk! Kroppsspråk kan være alt fra øyekontakt, ansiktsuttrykk til stemmebruk.

Ukens pedagogikk økt

Nå er tiden inne for at vi skal få observere i skolen og se hvordan livet er der.
Vi skal få erfaringer og lære hvordan vi skal kommunisere med elevene.
Vi har i denne uken erfart litt fra barneskolen ved hjelp av et intervju i matten. Der så vi hvor flinke elevene var og hvordan de kom fram til svarene på oppgavene vi hadde laget.
Når jeg gikk på grunnskolen tenkte jeg egentlig ikke så mye på hvordan lærerne hadde det. Hvordan de skulle forholde seg til oss og hvilke metoder de brukte for å lære oss. Det har jeg tenkt litt på i ettertid og tror at denne observasjonspraksisen blir til mye hjelp til vi skal ut i praksis senere. I tillegg skal vi jo skrive et innlegg og logg om hvordan det var i praksisen ved bruk av observasjon som hjelpemiddel.

Observasjon bruker vi for å innhente informasjon om for eksempel enkeltindivid, grupper, væremåter, aktiviteter og lignende og er et hjelpemiddel for pedagogen. Observasjon gir grunnlag for refleksjon, forståelse, endring og utvikling. Når vi skal ut i praksis neste uke, skal vi observere det som skjer i timene og friminuttene og se hvilke holdninger elevene har, og hvilke holdninger lærerne har til elevene. Vi skal også få erfaring, slik at vi senere dette året skal kunne undervise en liten økt for en gruppe elever.
Det at en skal forstå hvordan det er i skolen i dag og hvordan den fungerer, får vi svar på en del spørsmål gjennom observasjon. Da kan en nemlig så nøyaktig som mulig skildre det en faktisk ser i det daglige arbeidet som lærer og ikke det vi tror vi ser eller hva en kunne tenke seg å se!

Ulike observasjonsmetoder vi skal bruke under praksisperioden og som skal bli et innlegg etterpå er logg som er notater av observasjonene. Dagbok er en annen sjanger som inneholder notater og det du har opplevd. I tillegg kan vi skrive en praksisfortelling som er en detaljert fortelling fra praksisperioden om ei avgrenset hendelse, som den ble opplevd av forfatteren.
En kan også skrive deltagende observasjon hvor observatøren er en aktiv deltager samtidig som han eller hun prøver å forstå. Eller en kan skrive en løpende protokoll som er en detaljert skildring.

Det er viktig å verne om elevene og ikke nevne navn eller slik at en kan kjenne igjen eleven i teksten. Alle lærere har taushetsplikt og det er viktig å holde denne. Alt som skjer med elevene er konfidensielt og anonymt. Dette er en av de viktigste oppgavene til lærerne og det er denne det er vanskeligst å holde på. Det er noe en burde tenke på når en skal ut i praksis og når en senere skal innta rollen som lærer.

Hvorfor vil jeg bli lærer?

Fra jeg var veldig liten har jeg alltid hatt en drøm å bli kokk. Jeg har elsket å lage mat siden jeg begynte med det på barneskolen og har alltid vært interessert i det. Da var det en selvfølge at jeg begynte på kokk når jeg skulle begynne på videregående. I slutten av det første året fikk jeg resultater på noen prøver jeg hadde tatt, og de var ikke positive. Jeg ble allergisk mot både den ene og den andre matvaren og måtte ta det andre året som servitør. Ta et nytt grunnkurs ville jeg absolutt ikke. Det å være servitør er ikke alltid avslappende og rolig, og jeg bestemte meg for å ta påbygg et år og så å studere noe annet jeg ville bli. Da kom valget på allmennlærer og siden jeg ikke ville flytte så langt hjemmefra, var Stord den rette plassen for meg.

Det at jeg valgte å bli lærer var fordi jeg alltid ha likt å omgås andre mennesker spesielt barn og ungdom og liker å hjelpe andre. Jeg har alltid blitt fortalt at jeg burde bli lærer fordi jeg var flink til å lære bort ting jeg hadde lært selv. Det er det som har fått meg til å tenke på om ikke det kunne vært noe for meg. Det er et krevende, men veldig givende yrke med mange varierte oppgaver og nye utfordringer hver dag. En ny dag er helt annerledes enn den forrige. En har alltid noe å strekke seg etter. Jeg er et ordensmenneske og liker å holde styr på det meste. Det tror jeg er veldig viktig når en skal gå inn i læreryrket. En må være forberedt i timene og kunne det en skal undervise i, ellers er det ingen vits å prøve å undervise i det en gang. Jeg har møtt et par sånn lærere som ikke kan faget sitt og som ikke gjør sitt beste for å hjelpe og lære elevene det de skal. Dette er veldig skuffende og det er ikke slike lærere vi trenger i dag.

Lærerens mange oppgaver:

Lærerne i skolen i dag har mange og varierte oppgaver. Tidligere var det mer fokus på det faglige og disiplin, mens nå får læreren flere og flere oppgaver som er knyttet til omsorg og opplæring for elevene. Det at det er mye strengere krav til lærerne nå, gjør at de har noe å strekke seg etter. De får variasjon i hverdagen og det kan gjøre at de blir mer motiverte og engasjerte i arbeidet sitt.
Lærerens mange oppgaver er:
- Planlegging
- Oppdragelse
- Undervisning
- Omsorg
- Skoleutvikling
- Samarbeid
- Administrasjon og ledelse
- Spesielle tildelte oppgaver som for eksempel sosiallærer, elevrådkontakt eller IKT-ansvarlig.

Ved planlegging menes at en skal planlegge i de forskjellige fagene for hele året. Det kan være halvårsplaner eller årsplaner som elevene skal få utdelt ved skolestart. I tillegg kan en lage ukeplaner og temaplaner.
Med Oppdragelese menes det at en skal få utviklet ønskede holdninger og verdier og har sosialisering som mål. Omsorg er noe alle trenger og læreren skal bli som en sosiallærer for elevene. De skal ivareta elevene sine grunnleggende behov og SE den enkelte elev. Det som er viktig å huske på er at undervisning ikke er det samme som læring. Lærerens oppgave her er å tilrettelegge for elevenes læring.
Samfunnet er stadig i endring og derfor er det viktig for en lærer å vite dette. Det er og viktig å tenke på at skolen er ikke den samme nå, som den var når vi gikk på skolen. Den som tror at en er ferdig utdannet, er ikke dannet, men ferdig. Det er veldig viktig å huske når en skal ut å jobbe i skolen.
Når en jobber i skolen er samarbeid med elever og kolleger det viktigste som finnes for å få en skoledag til å bli bra. Det er og viktig å ha et godt samarbeid med foreldre om faglige, sosiale, og praktiske spørsmål.

Den viktigste planen lærerne skal følge er læreplanen, også kalt kunnskapsløftet. Her er det vide rammer og lærerne kan velge innhold og arbeidsmåter for å nå elevenes læringsmål. Det finnes en offisiell læreplan og det er kunnskapsløftet, men det finnes ulike interesseområder som kan påvirke læreplanen, som for eksempel fagmiljø, religiøse grupper osv.

Den ene av de er den gjennomførte læreplanen. Alle tolker læreplanen ulikt og siden disse tolkningene er så ulike, blir den gjennomførte læreplanen litt annerledes enn den offisielle.
Den erfarte læreplanen er den planen som elvene erfarer og opplever. En må huske på at det er stor forskjell på det lærerne tror de gjør og det elevene mener de gjør.
Den skjulte læreplanen er det elevene lærer i tillegg til den offisielle læreplanen. Det kan være å vente på tur, vise respekt, tåle urettferdighet og arbeide med noe en ikke er interessert i.
Etter at jeg begynte på allmennlærer på Stord, har jeg fått inntrykk av at det er dette jeg vil bli. Jeg har fått mange erfaringer fra timene allerede og det er både spennende og utfordrene timer. Jeg kommer til å få en hel del andre erfaringer fra både praksis og teori og jeg gleder meg veldig til å fortsette disse fire årene her på HSH.