Sosialisering

Når er vi kommet så langt i dette skoleåret, at dette er det siste blogg innlegget vi skal har i pedagogikk faget for dette skoleåret. Jeg har lært utrolig mye av å skrive en slik blogg, men også av å lese andre sine blogger har vært lærerikt og interessant. I tillegg har jeg fått gode kommentarer til de forskjellige innleggene som har hjulpet meg til å tenke videre på det jeg har skrevet. Bloggen er en del av sosialiseringsprosessen i pedagogikk, hvor vi leser og kommenterer andres blogger og får kommentarer tilbake. 

Sosialisering er en prosess hvor menneskene skal formes til å fungere i samfunnet. Det handler om å tilpasse seg det samfunnet vi lever i i dag. Vi skal lære å leve etter de reglene som er satt i samfunnet og de normer og verdier vi har i miljøet rundt oss. 
Oppdragelsen har en stor betydning i sosialiseringsprosessen. Fra barna blir født, blir de oppdratt av foreldrene etter hva de mener er rett og galt. Etter hvert som barnet begynner i barnehage og på skolen, videreføres de normer og regler som er gitt i familien. I tillegg til at skolen har ansvar for å oppdra barna til ansvarsfulle og samfunnsborgere som kan delta aktivt i arbeid og samfunnsbygging. 

Mennesker formes ikke bare gjennom oppdragelse, men også gjennom impulser utenfra som massemedier, jevnaldrende og skolekultur. Rett og slett det og de vi omgås hver dag. Derfor blir sosialisering et bredere begrep enn bare oppdragelse. 

Når en sosialiseres, utvikles vår psykiske kompetanse (følelser, motiver og selvrefleksjon), vår sosiale kompetanse ( væremåter og kommunikasjonsevner) og vår kulturelle kompetanse som innebærer våre kunnskaper, verdier og normer. Blir en av disse kompetansene påvirket, kan sosialiseringsprosessen bli endret. For eksempel følelsene våre. Blir de knust av en eller annen grunn, kan det være med på å endre sosialiseringsprosessen vår. 

De finnes ulike begreper som er knyttet til sosialiseringen: 
- Sosialiseringsinstans som er med og påvirker oss, som for eksempel familie, venner og skolen. 
- Sosialiseringsagent er ulike bestemte personer som påvirker oss i sosialiseringsprosessen for eksempel en lærer, mor eller en god venn.
- Sosialiseringsarena er forskjellige sosiale, geografiske områder som for eksempel skolen, arbeid og fritidsaktiviteter hvor sosialiseringsprosessen foregår. 

Vi har også noe en kaller primærsosialisering som er den første og viktigste oppdragelsen til mennesker fra de blir født og er gjort av familien. Sekundærsosialiseringen er med på å bygge på den primære sosialiseringen og menneskene lærer seg å tilpasse seg nye roller i samfunnet. 

Vi har mange sosialiseringsfaktorer og de henger sammen med hverandre. Familien og venner er kanskje den viktigste sosialiseringsfaktoren, men reklame, mote, massemedier (data, Internett, mobil osv.), skole og idoler er kanskje like viktige. Vi har det rundt oss hele tiden og vi får det inn fra alle kanter av samfunnet. Det er med på å påvirke oss både positivt og negativt. 

Skole, hjem og fritid er tre faktorer som henger nøye sammen med hverandre. Blir det mye skolearbeid hjemme som lekser og øving til prøver/framføringer, kan det gå utover fritidsaktivitetene eller omvendt. Holder en på med mange fritidsaktiviteter, er det liten tid til å få gjort lekser eller øve på prøver. Dette går utover skolen og eventuelt karakterene. 

Massemediene er noe som har hatt en veldig stor betydning for sosialiseringsprosessen de siste fem årene. For fem år siden hadde jeg verken pc, Internett eller mp3 spiller. Det var nesten ukjent for meg fordi teknologien hadde ikke kommet så langt på vei da. Da var jeg heller ute og lekte og var mye mer ute enn det ungdom er i dag. Vi hadde en stasjonær pc hjemme hvor vi betalte Internettet for hvert minutt vi var innpå. Da var det ikke mange som hadde det vi har i dag, trådløst nettverk, som er helt utrolig at noen har funnet opp. Sosialiseringen da var noe helt annet enn det den er i dag. Jeg sosialiserte meg ved å vær mye ute med venner og passet unger, mens nå er tiden helt forandret. Mye på grunn av all den teknologien som er funnet opp de siste årene. 

Dette går utover sosialiseringsprosessen barn og unge har i dag. De fleste har trådløst Internett og ofte bærbar pc, og det fører til at de blir sittende mye foran pc skjermen. Den brukes ofte til underholdning og chatting som Facebook og MSN og det er så mye reklame på Internett at det garantert er med på å påvirke både barn og ungdom. 

Men det er også positive sider med Internett som alle har bruk for og som også skolen tar i bruk når elevene har prosjektarbeid og det er søkemotorer som kan gi deg mye informasjon om en ting. De største er Google og Wikipedia. Om de er til å stole på og om alt er rett det som står der er noe som kan diskuteres. 

I kunnskapsløftet er ”bruk av digitale verktøy” et av de fem grunnleggende ferdighetene for hele grunnskolen. De har allerede begynt å innføre bærbar pc til alle elever i videregående skole som skal brukes til skolearbeid. Dette kan ha en negativ konsekvens på sosialiseringsprosessen til ungdommene. De kjøper kanskje ulike PC-er og noen har kanskje ikke så god råd til en pc som er så god og dyr som andre kjøper. Det kan igjen føre til mobbing. Dette er kanskje ikke den viktigste grunnen til mobbing, men det er også viktig å tenke på dette når de skal innføre noe slikt. I tillegg kan en datamaskin i timen føre til at mange elever i timen følger med på pc skjermen isteden for på læreren. På min videregående skole ble det gjort sperringer på enkelte sider på det trådløse nettverket. Facebook var en av dem. Dette er fordi alle elevene hele tiden er opptatt av å være på Facebook enn å følge med i timen og det er vanskelig for lærerne og følge med på alle elevene i klassen. Men dette var en veldig grei løsning og flere i klassen fulgte heller med på hva læreren sa enn hva som skjedde på PC-en. 

Det at de har bruk av digitale verktøy som en av grunnleggende ferdigheter kan vel diskuteres. Noen av de andre ferdighetene er å skrive og lese og hvordan kan en bruke en pc når en verken kan lese eller skrive? Jeg tror at bruk av digitale verktøy kommer under ferdighetene skriving og lesing, fordi det er umulig å bruke en pc om en ikke kan skrive og lese. Når en skal bruke digitale verktøy på skolen er det for å lage power point presentasjoner for prosjekt en har på skolen, skrive en oppgave i Word eller bruke Excel i matematikken. Dette er fornuftige ting som alle får bruk for senere i livet, og mange har ofte ikke brukt disse programmene i det hele tatt når de begynner med det på skolen. Det er fordi de bare har spilt og brukt Internett og kan mye om akkurat den delen av dataen. 

Elevsamtalen

Mange har nok vært borti en elevsamtale en gang, kanskje helst som elev, men også som lærer. Noen har kanskje opplevd at denne ”samtalen” har vært mindre som en samtale og mer som et intervju. En del lærere bruker ofte et skjema, som de deler ut til elevene før samtalen, slik at de kan fylle ut spørsmålene. På elevsamtalen blir disse spørsmålene tatt opp og det blir som om læreren spør og eleven svarer og mindre som en samtale. Dette er i hvert fall sånn jeg har opplevd noen av mine elevsamtaler jeg har vært med på som elev. 

I forskrift til opplæringsloven om vurdering står det: 
”Læreren skal jevnlig ha dialog med eleven om utviklingen i lys av § 1-2 i opplæringsloven, generell del og prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet”
Elevene skal ha samtale med læreren og ofte kan det være greit at læreren ikke hele tiden stille de spørsmålene som eleven har svart på, på forhånd og skriver alt som eleven sier ned. Da føles det som oftest for eleven at det blir et intervju og ikke en samtale. 

Hva er så en elevsamtale? 

Elevsamtalen kan være satt sammen av flere ulike samtaler alt etter hva vi ønsker å oppnå med denne elevsamtalen. Når en har elevsamtaler, er det ikke bare å ha samtale om hvordan eleven ligger an i fagene og hva som må til for å oppnå bedre karakterer i de forskjellige fagene. I elevsamtalen er det viktig for læreren å få med hvordan det sosiale livet til eleven er på skolen og også oppførsel og trivsel i klassen. 

De ulike samtalene som kan komme inn under en elevsamtale er utviklingssamtalen og medarbeidersamtalen. Disse to samtalene er viktig for å få frem det som er formålet med elevsamtalen. Utviklingssamtalen handler om personlig-, faglig- og sosial utvikling for eleven på skolen. I samtalen legger læreren opp til vurdering og refleksjoner rundt eleven og er vekstsskapende og handlingsorientert. Gjennom elevsamtale skal læreren bli bedre kjent med eleven og eleven skal lære å kjenne læreren bedre. Læreren skal få et innblikk i hvordan eleven trives på skolen og elevens synspunkter er viktig å lytte til i en slik samtale. 

Med medarbeidersamtale menes at en setter fokus på arbeidsmiljøet, altså den klassen eleven tilhører og generell trivsel og utvikling til eleven i klassen. Hvilke forhold eleven har til andre medelever og de andre lærere er også viktig å få et synspunkt fra eleven. Det er viktig for læreren å vite dette for å fremme at mål for gruppene blir oppnådd og at klassen får et godt sosialt klassemiljø. 

En kombinasjon av disse danner grunnlag for en elevsamtale som skal inneholde både fag- og miljøperspektivet. Elevsamtalen er ikke bare et hjelpemiddel for læreren, men også for elevene. En elevsamtale kan gi eleven trening i å ha en samtale og lære seg å sette ord på ting. Det kan også hjelpe eleven til å løse konflikter, som enten kan ha oppstått mellom medelevene i klassen eller på skolen eller i hjemmet. 

Hva er den gode samtalen? 

Det skal mye erfaringer og masse prøving og feiling for at en skal bli bedre til å ha elevsamtaler med elevene. Det første og viktigste når en skal ha en god dialog med elever forutsetter at eleven har tillit til deg som lærer. Tillit er noe som må bygges opp i relasjoner mellom lærer og elev og er ikke noe som kommer av seg selv. Ved å skape tillit til elevene forutsetter det at en har respekt og tro på hverandre og at en tør stole på elevene. I en elevsamtale blir tilliten det grunnleggende fenomenet for samtalen gjennom utlevering og ivaretakelse. Det er viktig at elevens væremåte er med på å tydeliggjøre tilliten som en utlevering og som forventning. Voksne skal ikke bruke sin makt til å ødelegge elevers håp slik at livsmotet blitt tatt vekk fra dem. (Limstrand, K – Elevsamtalen) 

Det kan hos noen ta veldig lang tid før en skaper tillits hos en person. Det som også er viktig å tenke på er at den tilliten som er bygget opp mellom for eksempel en lærer og elev kan mye raskere bryte sammen, ved å begå en liten feil. Får en elev misstillit til en lærer, kan den ha mistanke om at læreren kanskje er ute etter noe annet enn det som egentlig er målet for læreren. Når tilliten svekkes er det mye som skal til igjen for at denne kan bygges opp igjen. 

Den didaktiske trekanten

Denne uken har vi snakket mye om undervisnings planlegging og hvordan vi kan forbedre den didaktiske relasjonsmodellen slik at den blir letter for oss som studenter å bruke den.  
Vi skal snart ut i en 3- ukers praksis periode hvor vi skal ha ansvar for hele klassen i meste parten av timene disse ukene. Vi skal gå et skritt videre når det gjelder planlegging og undervisning. 

Når en skal planlegge undervisningen er det viktig å tenke på den didaktiske trekanten hvor læreren er på topp. En lærer har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Alt innhold som kommer inn under dette er viktig å tilpasse til elevene. 

Sentrale didaktiske spørsmål som kommer inn under denne trekanten er:

- Hva? (faginnhold)
- Hvordan? (Arbeidsformer)
- Hvorfor? (grunngivninger)

Når en skal planlegge hva en skal undervise, er det viktig å tenke på faginnholdet i timen. Når en skal se på faginnholdet er det viktig å se på kompetansemålene i LK06 for å vite hva de skal kunne i dette faget for så å bryte disse ned til læringsmål. Alle lærebøker vi har er laget av forfattere som har fulgt læreplanen til en viss grad, men det er ikke alltid slik at elevene skal, i følge LK06, lære alt som står i disse lærebøkene. Derfor står LK06 øverst på listen når en skal planlegge en undervisning.

Når en skal bestemme seg for hvilke arbeidsformer en skal bruke i en time er det viktig å se på emnene en skal ha og hvilke arbeidsformer som er brukt tidligere i faget. Elevene har rett på en variert undervisning hvor læreren er med på å gjøre det mest tilpasset hver enkelt elev. 

Det viktigste med denne didaktiske trekanten er spørsmålet hvorfor?. Vi må grunngi hvorfor vi har valgt å ta utgangspunkt i et bestemt emne og hvorfor vi har valgt å bruke denne arbeidsmetoden. Det er viktig for lærerne å vite hvorfor elevene skal lære det, og en skal kunne fortelle elevene dette når en underviser. Hvis en for eksempel jobber med matematikk og en holder på med areal av rektangel og kvadrat, og elevene spør hvorfor en skal lære dette. Da er det viktig at lærerne kommer med et godt svar og gjerne forbinder det med noe en gjør i virkeligheten. Akkurat areal temaet er kanskje lett å forklare, siden en bruker det i noen yrker, men det er mye lærestoff som føles meningsløst for ungene å lære, fordi en ikke kan forbinde det med noe i virkeligheten og en føler en ikke har bruk for det. 



Fagsentrert undervisning: 
Den fagsentrerte undervisningen krever mindre samarbeid mellom lærer og elev, og er kanskje lettere å få til en emnesentrert undervisning. Kunnskapssynet er fagdelt og er ofte organisert i uketimer med for eksempel 1 time naturfag i uken. 

Emnesentrert undervisning:
Denne er mer arbeidskrevende og har et tverrfaglig kunnskapssyn. En er med på å bestemme hvilke fag som skal være med og hvor dypt en skal sette seg inn i de forskjellige fagene. Denne undervisningen medfører som oftest periode lesing med for eksempel 6 timer naturfag i uken. 

Når vi skal ut i praksis snart, kommer vi til å ha nesten alle timene til klassen vi skal ha, og det blir mye fokus på tre bestemte fag. I tillegg kommer noen andre fag noen få timer i uken. Når vi er ferdig i praksis, kommer lærerne til å se over hva vi har gått igjennom å fokusere mer på fag som vi ikke har gått så dypt inn i. Da har vi hatt emnesentrert undervisning hvor vi har fokusert på få fag, flere timer i uken. 

Motivasjon- indre og ytre

De siste ukene i pedagogikktimene har vi snakket mye om motivasjon og hvordan det påvirker oss i det daglige livet. Lærere har en veldig stor jobb foran seg når det kommer til motivasjon. Både når det gjelder motivasjon til elevene og til seg selv. 

I Imsen (2006) står motivasjon definert som ” det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening”. 

Motivasjon kan altså være både indre og ytre, og er med på å skape en aktivitet som en har lyst til og er interessert i. Motivasjon holder hele tiden aktiviteten i gang og er viktig for å oppnå de målene som en har satt seg. Motivasjon kan være både vanskelig og enkelt og handler mye om følelser som glede, smerte, lyst, angst, mestring og status. 

Den indre motivasjonen er noe vi får av oss selv. Vi er interessert i en aktivitet og vil holde på med dette for vi liker det og føler vi mestrer i denne aktiviteten. Det føles som kjekt og meningsfullt og dermed får vi en indre motivasjon til å holde aktiviteten ved like. 

Den ytre motivasjonen kan være en ser utsikter til å oppnå en  belønning eller et mål ved å holde denne aktiviteten ved like. Det kan være for eksempel andre folk som støtter deg i en sak eller gir deg en belønning, som for eks. en stjerne i boken når du har gjort leksene. En ofte ytre motivasjon for at elever på ungdomsskolen skal få gode karakterer, er at de får en bestemt pengesum for gode karakterer. Ytre motivasjon kan også være en plikt. 

For noen kan dette være en veldig bra motivasjon, men for andre så trenger ikke dette å fungere på samme måte. Alle har forskjellige interesser, men ulike måter for motivasjon bør gjøres individuelt for elevene. 

Det er ulike måter å forstå ting på, det samme gjelder motivasjon. Vi har et behavioristisk perspektiv på hva motivasjon er. De fokusere på straff og belønning som en metode for å motivere. Et annet perspektiv på motivasjon er kognitivt. Her er tankene våre med på å forme motivasjon og forventningene og verdiene våre har betydning for vår motivasjon. 

I det humanistiske perspektivet er det mennesket som er selvstendig og er bygd opp slik at vi kan være i sosiale sammenhenger med andre mennesker. Sidene ved personligheten er med på å skape motivasjon.

Når du har gjennom ført 12- 13 års skolegang med grunnskole og videregående, står kanskje en høyere utdanning for tur. Du skal velge hva du har lyst å jobbe med i fremtiden og de valgene du tar da kommer til å påvirke deg i fremtiden. Når en skal velge videregående er det mange som velger den samme linja som vennene sine fordi de ikke vil skilles, og følger kanskje ikke sine egne valg. Når det kommer til høyere utdanning er det viktig å tenke på hva DU vil og hva du blir motivert til å gjøre. Når jeg valgte å begynne her, var jeg veldig motivert, spesielt mye indre motivasjon til å gjennomføre dette og også en del ytre motivasjon fra venner. I løpet av året har jeg fått en god opplevelse på hvordan en lærer skal jobbe og hva det innebærer. Jeg har i løpet av dette året, mistet litt av denne indre motivasjonen, og har funnet ut at kanskje dette yrket ikke er det rette for meg. Jeg har valgt å ta et friår neste år å tenke litt grundig igjen hva jeg vil fortsette med. Dette har ødelagt hele motivasjonen min, og jeg sliter veldig med å holde på med skole arbeid. Jeg får mye ytre motivasjon nå og håper det holder dette skoleåret ut. 

Med dette ser jeg selv hvor umotivert en kan bli, når det plutselig ikke interesserer en lenger. Når en ikke blir like motivert, føler ikke mestring for en aktivitet, kan det kalles A-motivasjon. A-motivasjon er utenfor elevens viljestyrte kontroll. Situasjonen en er i kan oppleves som ukontrollerbar. For eksempel kan en elev føle seg dum når en ikke får noe til. En kan føle et nederlag, fordi en ikke klarer f. eks. et fag og dermed gir opp etter å ha prøvd og prøvd. 

 

Konstruksjon og design av "Fremtidens skole"

I dette prosjektet fikk vi i oppgave om å konstruere og designe ”fremtidens skole”. Dette ble fort omgjort til vår ”drømmeskole” hvor vi fikk ubegrenset med økonomi og plass til å bygge denne skolen. Målet med denne oppgaven var at en skal kunne samarbeide og kommunisere med andre, nytenking i et gruppearbeid og være åpne for endringer og nyskaping.

Fredag i uke 2 møtte vi opp på tegnesalen i formingsbygget for å få innføring i de to programmene vi skulle bruke til å konstruere skolen i, Google Sketch Up og Sweet Home 3D. Ingen hadde erfaring med dette fra før av og det var veldig vanskelig å sette seg inn i de forskjellige programmene, spesielt Sketch Up.

Før vi kunne begynne å tegne skolen inn på dataen, måtte vi diskutere i gruppa hvilke funksjoner bygget skulle ha, hvilken undervisning som skulle foregå og hvordan basene skulle være. Vi visste på forhånd at vi skulle lage en base for mellomtrinnet, hvor vi skulle regne 30 elever per trinn. Vi valgte å ha baser for hvert trinn og ikke aldersblandede grupper. Elevene skulle få egne arbeidsplasser hvor de kunne jobbe individuelt og i grupper. Vi fokuserte på at rommene skulle være fleksible med åpne areal, samlingsplass, mulighet for skillevegg i klasserom/ bruke grupperom, god belysning, variert undervisning og at skolen skulle være handikap tilpasset. For å begynne å tegne inn på dataen, måtte vi ha alle målene på alle rommene vi skulle konstruere.
Vi lagde også en kladd for hånd slik at vi visste litt hvordan vi ville at bygget skulle se ut for at det skulle ta hensyn til kravene vi hadde satt og de kravene lovene stiller.
Vi møtte mange utfordringer og dilemmaer underveis, som for eksempel hvor vi skulle ha forskjellige ting, garderobe hvor ungene kunne henge av seg, grupperom, dører og vinduer, men vi klarte å fikse opp i det og satt igjen med det vi kan kalle en drømmeskole hvor alle har fått litt med av noe de mente burde være med i sin drømme skole.

På tirsdagen sent på dagen stod konstruksjonen av skolen klar på dataen, og vi var klare til onsdagen med å måle og skjære i papp. Vi fikk en liten innføring av Kjetil som jobber på kunst og håndverk i det å skjære og lime papp og skjære i ”glass”. Da kunne vi egentlig bare sette i gang. Vi fikk utdelt to papp plater à 70x100 cm, men før vi kunne begynne å skjære måtte vi finne en målestokk som var rimelig og som gjorde at vi hadde nok papp. Det var ikke bare bare å skjære i papp og alt som skulle skjæres ut måtte måles og tegnes først. Vi fikk det til på et vis og etter mye streving med kniven og mye bruk av matematikk, fikk vi skjært ut alle veggene og limt de sammen.
Det var en veldig stor jobb og det tok mye lenger tid enn vi og sikkert mange andre trodde. Det ble mange sene kvelder og mye hard jobbing før skolen stod klar til visning på fredagen for Gry og Kjetil.


Mandagen skulle vi begynne med fagteksten til dette prosjektet. Der måtte vi få med viktige funksjoner ved skolen, hvordan framtidas skole ser ut i våre øyne, manual for bygging av skolen på dataen og i papp. Vi måtte også få med hva vi skulle gjøre den dagen vi skulle ut i praksis.

På fredagen skulle vi ha en multimodal presentasjon av hele prosjektet vårt hvor vi skulle presentere skolen vår, fagteksten, manual i papp og på data og undervisningsmateriellet vi skulle ha torsdagen etter. Vi lagde også en film som viste bilder inni skolen med musikk til.

På undervisnings dagen møtte alle spent opp på Tjødnalio skole, i håp om å få noe ut av denne dagen. Denne dagen skulle gå til at elevene skulle lage et ”drømme bomberom” som kunne vært med til skolene våres som vi lagde i papp. Da skulle elevene deles inn i grupper og skrive ned alle ting de ville ha i et bomberom. Etterpå skulle de samles i gruppen og ta med minst en ting fra hver av elevene og putte det inn i gruppens ”drømme bomberom”. Deretter fikk de utdelt en plantegning hvor de skulle tegne dette bomberommet og alle tingene de ville ha inni rommet. Dette skulle de tegne i en målestokk 1:50, den samme målestokken som vår gruppe hadde på skolen i papp. Så skulle de gå ut på fotballbanen og måle opp med tau rommet og tingene som de hadde valgt å ha med i virkelig størrelse. Da kunne de få se om stolen ble så stor som de hadde tegnet den, eller om den ble alt for liten til å sitte på.

Det viste seg at det tok lenger tid enn forventet ute og de siste gruppene som var ute fikk bare målt opp en ting de hadde tegnet opp. Men de fikk virkeliggjøre denne ene tingen og så at den ble stor nok for alle. Målet med denne dagen var å få elevene til å samarbeide, vise kreativitet og finne flere løsninger. I tillegg skulle de lære noe om målestokk og hvordan de regner i det og det var noe av det vi ville oppnå med denne oppgaven.

Hele dette prosjektet kom litt brått på rett etter juleferien, og jeg tror mange ble litt sjokkert når de fant ut hvor stort egentlig dette prosjektet var, i forhold til hvor mye tid vi hadde. I tillegg så er en dag på fem timer i en 5. klasse alt for lite hvis en skal lage et rom i papp. Vi tror at det hadde tatt alt for lang tid og at elevene ikke hadde blitt ferdige på den tiden. Derfor valgte vi å fokusere på målestokk og matematikk og at de fikk oppleve om de hadde regnet rett og forstått det.

Prosjektet i sin heilskap har vært en veldig lærerik prosess hvor samarbeid har spilt en veldig viktig rolle, i tillegg til kreativitet, samkjøring og kommunikasjon. Jeg har lært mye om organisering av prosjektarbeid og hvordan en kan bruke digitale verktøy til å konstruere forskjellige ting. I tillegg har jeg lært noe om regler ved bygging av en skole og hva som er viktig å tenke på både når det gjelder konstruksjon og design. Jeg har også lært en del om målestokk og hvordan jeg skal regne det ut fra virkelighet til papp.

Alt i alt har det vært et kjekt prosjekt med mange utfordringer og innspill, men kanskje for lite tid til å gjøre alt på (bare et lite tips). Det har vært et fint avbrekk fra en vanlig skolehverdag og for oss som holdt på med fremtidens skole har det vært en veldig motiverende, og til tider krevende oppgave.