Elevsamtalen

Mange har nok vært borti en elevsamtale en gang, kanskje helst som elev, men også som lærer. Noen har kanskje opplevd at denne ”samtalen” har vært mindre som en samtale og mer som et intervju. En del lærere bruker ofte et skjema, som de deler ut til elevene før samtalen, slik at de kan fylle ut spørsmålene. På elevsamtalen blir disse spørsmålene tatt opp og det blir som om læreren spør og eleven svarer og mindre som en samtale. Dette er i hvert fall sånn jeg har opplevd noen av mine elevsamtaler jeg har vært med på som elev. 

I forskrift til opplæringsloven om vurdering står det: 
”Læreren skal jevnlig ha dialog med eleven om utviklingen i lys av § 1-2 i opplæringsloven, generell del og prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet”
Elevene skal ha samtale med læreren og ofte kan det være greit at læreren ikke hele tiden stille de spørsmålene som eleven har svart på, på forhånd og skriver alt som eleven sier ned. Da føles det som oftest for eleven at det blir et intervju og ikke en samtale. 

Hva er så en elevsamtale? 

Elevsamtalen kan være satt sammen av flere ulike samtaler alt etter hva vi ønsker å oppnå med denne elevsamtalen. Når en har elevsamtaler, er det ikke bare å ha samtale om hvordan eleven ligger an i fagene og hva som må til for å oppnå bedre karakterer i de forskjellige fagene. I elevsamtalen er det viktig for læreren å få med hvordan det sosiale livet til eleven er på skolen og også oppførsel og trivsel i klassen. 

De ulike samtalene som kan komme inn under en elevsamtale er utviklingssamtalen og medarbeidersamtalen. Disse to samtalene er viktig for å få frem det som er formålet med elevsamtalen. Utviklingssamtalen handler om personlig-, faglig- og sosial utvikling for eleven på skolen. I samtalen legger læreren opp til vurdering og refleksjoner rundt eleven og er vekstsskapende og handlingsorientert. Gjennom elevsamtale skal læreren bli bedre kjent med eleven og eleven skal lære å kjenne læreren bedre. Læreren skal få et innblikk i hvordan eleven trives på skolen og elevens synspunkter er viktig å lytte til i en slik samtale. 

Med medarbeidersamtale menes at en setter fokus på arbeidsmiljøet, altså den klassen eleven tilhører og generell trivsel og utvikling til eleven i klassen. Hvilke forhold eleven har til andre medelever og de andre lærere er også viktig å få et synspunkt fra eleven. Det er viktig for læreren å vite dette for å fremme at mål for gruppene blir oppnådd og at klassen får et godt sosialt klassemiljø. 

En kombinasjon av disse danner grunnlag for en elevsamtale som skal inneholde både fag- og miljøperspektivet. Elevsamtalen er ikke bare et hjelpemiddel for læreren, men også for elevene. En elevsamtale kan gi eleven trening i å ha en samtale og lære seg å sette ord på ting. Det kan også hjelpe eleven til å løse konflikter, som enten kan ha oppstått mellom medelevene i klassen eller på skolen eller i hjemmet. 

Hva er den gode samtalen? 

Det skal mye erfaringer og masse prøving og feiling for at en skal bli bedre til å ha elevsamtaler med elevene. Det første og viktigste når en skal ha en god dialog med elever forutsetter at eleven har tillit til deg som lærer. Tillit er noe som må bygges opp i relasjoner mellom lærer og elev og er ikke noe som kommer av seg selv. Ved å skape tillit til elevene forutsetter det at en har respekt og tro på hverandre og at en tør stole på elevene. I en elevsamtale blir tilliten det grunnleggende fenomenet for samtalen gjennom utlevering og ivaretakelse. Det er viktig at elevens væremåte er med på å tydeliggjøre tilliten som en utlevering og som forventning. Voksne skal ikke bruke sin makt til å ødelegge elevers håp slik at livsmotet blitt tatt vekk fra dem. (Limstrand, K – Elevsamtalen) 

Det kan hos noen ta veldig lang tid før en skaper tillits hos en person. Det som også er viktig å tenke på er at den tilliten som er bygget opp mellom for eksempel en lærer og elev kan mye raskere bryte sammen, ved å begå en liten feil. Får en elev misstillit til en lærer, kan den ha mistanke om at læreren kanskje er ute etter noe annet enn det som egentlig er målet for læreren. Når tilliten svekkes er det mye som skal til igjen for at denne kan bygges opp igjen. 

Den didaktiske trekanten

Denne uken har vi snakket mye om undervisnings planlegging og hvordan vi kan forbedre den didaktiske relasjonsmodellen slik at den blir letter for oss som studenter å bruke den.  
Vi skal snart ut i en 3- ukers praksis periode hvor vi skal ha ansvar for hele klassen i meste parten av timene disse ukene. Vi skal gå et skritt videre når det gjelder planlegging og undervisning. 

Når en skal planlegge undervisningen er det viktig å tenke på den didaktiske trekanten hvor læreren er på topp. En lærer har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Alt innhold som kommer inn under dette er viktig å tilpasse til elevene. 

Sentrale didaktiske spørsmål som kommer inn under denne trekanten er:

- Hva? (faginnhold)
- Hvordan? (Arbeidsformer)
- Hvorfor? (grunngivninger)

Når en skal planlegge hva en skal undervise, er det viktig å tenke på faginnholdet i timen. Når en skal se på faginnholdet er det viktig å se på kompetansemålene i LK06 for å vite hva de skal kunne i dette faget for så å bryte disse ned til læringsmål. Alle lærebøker vi har er laget av forfattere som har fulgt læreplanen til en viss grad, men det er ikke alltid slik at elevene skal, i følge LK06, lære alt som står i disse lærebøkene. Derfor står LK06 øverst på listen når en skal planlegge en undervisning.

Når en skal bestemme seg for hvilke arbeidsformer en skal bruke i en time er det viktig å se på emnene en skal ha og hvilke arbeidsformer som er brukt tidligere i faget. Elevene har rett på en variert undervisning hvor læreren er med på å gjøre det mest tilpasset hver enkelt elev. 

Det viktigste med denne didaktiske trekanten er spørsmålet hvorfor?. Vi må grunngi hvorfor vi har valgt å ta utgangspunkt i et bestemt emne og hvorfor vi har valgt å bruke denne arbeidsmetoden. Det er viktig for lærerne å vite hvorfor elevene skal lære det, og en skal kunne fortelle elevene dette når en underviser. Hvis en for eksempel jobber med matematikk og en holder på med areal av rektangel og kvadrat, og elevene spør hvorfor en skal lære dette. Da er det viktig at lærerne kommer med et godt svar og gjerne forbinder det med noe en gjør i virkeligheten. Akkurat areal temaet er kanskje lett å forklare, siden en bruker det i noen yrker, men det er mye lærestoff som føles meningsløst for ungene å lære, fordi en ikke kan forbinde det med noe i virkeligheten og en føler en ikke har bruk for det. 



Fagsentrert undervisning: 
Den fagsentrerte undervisningen krever mindre samarbeid mellom lærer og elev, og er kanskje lettere å få til en emnesentrert undervisning. Kunnskapssynet er fagdelt og er ofte organisert i uketimer med for eksempel 1 time naturfag i uken. 

Emnesentrert undervisning:
Denne er mer arbeidskrevende og har et tverrfaglig kunnskapssyn. En er med på å bestemme hvilke fag som skal være med og hvor dypt en skal sette seg inn i de forskjellige fagene. Denne undervisningen medfører som oftest periode lesing med for eksempel 6 timer naturfag i uken. 

Når vi skal ut i praksis snart, kommer vi til å ha nesten alle timene til klassen vi skal ha, og det blir mye fokus på tre bestemte fag. I tillegg kommer noen andre fag noen få timer i uken. Når vi er ferdig i praksis, kommer lærerne til å se over hva vi har gått igjennom å fokusere mer på fag som vi ikke har gått så dypt inn i. Da har vi hatt emnesentrert undervisning hvor vi har fokusert på få fag, flere timer i uken.