Sosialisering

Når er vi kommet så langt i dette skoleåret, at dette er det siste blogg innlegget vi skal har i pedagogikk faget for dette skoleåret. Jeg har lært utrolig mye av å skrive en slik blogg, men også av å lese andre sine blogger har vært lærerikt og interessant. I tillegg har jeg fått gode kommentarer til de forskjellige innleggene som har hjulpet meg til å tenke videre på det jeg har skrevet. Bloggen er en del av sosialiseringsprosessen i pedagogikk, hvor vi leser og kommenterer andres blogger og får kommentarer tilbake. 

Sosialisering er en prosess hvor menneskene skal formes til å fungere i samfunnet. Det handler om å tilpasse seg det samfunnet vi lever i i dag. Vi skal lære å leve etter de reglene som er satt i samfunnet og de normer og verdier vi har i miljøet rundt oss. 
Oppdragelsen har en stor betydning i sosialiseringsprosessen. Fra barna blir født, blir de oppdratt av foreldrene etter hva de mener er rett og galt. Etter hvert som barnet begynner i barnehage og på skolen, videreføres de normer og regler som er gitt i familien. I tillegg til at skolen har ansvar for å oppdra barna til ansvarsfulle og samfunnsborgere som kan delta aktivt i arbeid og samfunnsbygging. 

Mennesker formes ikke bare gjennom oppdragelse, men også gjennom impulser utenfra som massemedier, jevnaldrende og skolekultur. Rett og slett det og de vi omgås hver dag. Derfor blir sosialisering et bredere begrep enn bare oppdragelse. 

Når en sosialiseres, utvikles vår psykiske kompetanse (følelser, motiver og selvrefleksjon), vår sosiale kompetanse ( væremåter og kommunikasjonsevner) og vår kulturelle kompetanse som innebærer våre kunnskaper, verdier og normer. Blir en av disse kompetansene påvirket, kan sosialiseringsprosessen bli endret. For eksempel følelsene våre. Blir de knust av en eller annen grunn, kan det være med på å endre sosialiseringsprosessen vår. 

De finnes ulike begreper som er knyttet til sosialiseringen: 
- Sosialiseringsinstans som er med og påvirker oss, som for eksempel familie, venner og skolen. 
- Sosialiseringsagent er ulike bestemte personer som påvirker oss i sosialiseringsprosessen for eksempel en lærer, mor eller en god venn.
- Sosialiseringsarena er forskjellige sosiale, geografiske områder som for eksempel skolen, arbeid og fritidsaktiviteter hvor sosialiseringsprosessen foregår. 

Vi har også noe en kaller primærsosialisering som er den første og viktigste oppdragelsen til mennesker fra de blir født og er gjort av familien. Sekundærsosialiseringen er med på å bygge på den primære sosialiseringen og menneskene lærer seg å tilpasse seg nye roller i samfunnet. 

Vi har mange sosialiseringsfaktorer og de henger sammen med hverandre. Familien og venner er kanskje den viktigste sosialiseringsfaktoren, men reklame, mote, massemedier (data, Internett, mobil osv.), skole og idoler er kanskje like viktige. Vi har det rundt oss hele tiden og vi får det inn fra alle kanter av samfunnet. Det er med på å påvirke oss både positivt og negativt. 

Skole, hjem og fritid er tre faktorer som henger nøye sammen med hverandre. Blir det mye skolearbeid hjemme som lekser og øving til prøver/framføringer, kan det gå utover fritidsaktivitetene eller omvendt. Holder en på med mange fritidsaktiviteter, er det liten tid til å få gjort lekser eller øve på prøver. Dette går utover skolen og eventuelt karakterene. 

Massemediene er noe som har hatt en veldig stor betydning for sosialiseringsprosessen de siste fem årene. For fem år siden hadde jeg verken pc, Internett eller mp3 spiller. Det var nesten ukjent for meg fordi teknologien hadde ikke kommet så langt på vei da. Da var jeg heller ute og lekte og var mye mer ute enn det ungdom er i dag. Vi hadde en stasjonær pc hjemme hvor vi betalte Internettet for hvert minutt vi var innpå. Da var det ikke mange som hadde det vi har i dag, trådløst nettverk, som er helt utrolig at noen har funnet opp. Sosialiseringen da var noe helt annet enn det den er i dag. Jeg sosialiserte meg ved å vær mye ute med venner og passet unger, mens nå er tiden helt forandret. Mye på grunn av all den teknologien som er funnet opp de siste årene. 

Dette går utover sosialiseringsprosessen barn og unge har i dag. De fleste har trådløst Internett og ofte bærbar pc, og det fører til at de blir sittende mye foran pc skjermen. Den brukes ofte til underholdning og chatting som Facebook og MSN og det er så mye reklame på Internett at det garantert er med på å påvirke både barn og ungdom. 

Men det er også positive sider med Internett som alle har bruk for og som også skolen tar i bruk når elevene har prosjektarbeid og det er søkemotorer som kan gi deg mye informasjon om en ting. De største er Google og Wikipedia. Om de er til å stole på og om alt er rett det som står der er noe som kan diskuteres. 

I kunnskapsløftet er ”bruk av digitale verktøy” et av de fem grunnleggende ferdighetene for hele grunnskolen. De har allerede begynt å innføre bærbar pc til alle elever i videregående skole som skal brukes til skolearbeid. Dette kan ha en negativ konsekvens på sosialiseringsprosessen til ungdommene. De kjøper kanskje ulike PC-er og noen har kanskje ikke så god råd til en pc som er så god og dyr som andre kjøper. Det kan igjen føre til mobbing. Dette er kanskje ikke den viktigste grunnen til mobbing, men det er også viktig å tenke på dette når de skal innføre noe slikt. I tillegg kan en datamaskin i timen føre til at mange elever i timen følger med på pc skjermen isteden for på læreren. På min videregående skole ble det gjort sperringer på enkelte sider på det trådløse nettverket. Facebook var en av dem. Dette er fordi alle elevene hele tiden er opptatt av å være på Facebook enn å følge med i timen og det er vanskelig for lærerne og følge med på alle elevene i klassen. Men dette var en veldig grei løsning og flere i klassen fulgte heller med på hva læreren sa enn hva som skjedde på PC-en. 

Det at de har bruk av digitale verktøy som en av grunnleggende ferdigheter kan vel diskuteres. Noen av de andre ferdighetene er å skrive og lese og hvordan kan en bruke en pc når en verken kan lese eller skrive? Jeg tror at bruk av digitale verktøy kommer under ferdighetene skriving og lesing, fordi det er umulig å bruke en pc om en ikke kan skrive og lese. Når en skal bruke digitale verktøy på skolen er det for å lage power point presentasjoner for prosjekt en har på skolen, skrive en oppgave i Word eller bruke Excel i matematikken. Dette er fornuftige ting som alle får bruk for senere i livet, og mange har ofte ikke brukt disse programmene i det hele tatt når de begynner med det på skolen. Det er fordi de bare har spilt og brukt Internett og kan mye om akkurat den delen av dataen. 

Elevsamtalen

Mange har nok vært borti en elevsamtale en gang, kanskje helst som elev, men også som lærer. Noen har kanskje opplevd at denne ”samtalen” har vært mindre som en samtale og mer som et intervju. En del lærere bruker ofte et skjema, som de deler ut til elevene før samtalen, slik at de kan fylle ut spørsmålene. På elevsamtalen blir disse spørsmålene tatt opp og det blir som om læreren spør og eleven svarer og mindre som en samtale. Dette er i hvert fall sånn jeg har opplevd noen av mine elevsamtaler jeg har vært med på som elev. 

I forskrift til opplæringsloven om vurdering står det: 
”Læreren skal jevnlig ha dialog med eleven om utviklingen i lys av § 1-2 i opplæringsloven, generell del og prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet”
Elevene skal ha samtale med læreren og ofte kan det være greit at læreren ikke hele tiden stille de spørsmålene som eleven har svart på, på forhånd og skriver alt som eleven sier ned. Da føles det som oftest for eleven at det blir et intervju og ikke en samtale. 

Hva er så en elevsamtale? 

Elevsamtalen kan være satt sammen av flere ulike samtaler alt etter hva vi ønsker å oppnå med denne elevsamtalen. Når en har elevsamtaler, er det ikke bare å ha samtale om hvordan eleven ligger an i fagene og hva som må til for å oppnå bedre karakterer i de forskjellige fagene. I elevsamtalen er det viktig for læreren å få med hvordan det sosiale livet til eleven er på skolen og også oppførsel og trivsel i klassen. 

De ulike samtalene som kan komme inn under en elevsamtale er utviklingssamtalen og medarbeidersamtalen. Disse to samtalene er viktig for å få frem det som er formålet med elevsamtalen. Utviklingssamtalen handler om personlig-, faglig- og sosial utvikling for eleven på skolen. I samtalen legger læreren opp til vurdering og refleksjoner rundt eleven og er vekstsskapende og handlingsorientert. Gjennom elevsamtale skal læreren bli bedre kjent med eleven og eleven skal lære å kjenne læreren bedre. Læreren skal få et innblikk i hvordan eleven trives på skolen og elevens synspunkter er viktig å lytte til i en slik samtale. 

Med medarbeidersamtale menes at en setter fokus på arbeidsmiljøet, altså den klassen eleven tilhører og generell trivsel og utvikling til eleven i klassen. Hvilke forhold eleven har til andre medelever og de andre lærere er også viktig å få et synspunkt fra eleven. Det er viktig for læreren å vite dette for å fremme at mål for gruppene blir oppnådd og at klassen får et godt sosialt klassemiljø. 

En kombinasjon av disse danner grunnlag for en elevsamtale som skal inneholde både fag- og miljøperspektivet. Elevsamtalen er ikke bare et hjelpemiddel for læreren, men også for elevene. En elevsamtale kan gi eleven trening i å ha en samtale og lære seg å sette ord på ting. Det kan også hjelpe eleven til å løse konflikter, som enten kan ha oppstått mellom medelevene i klassen eller på skolen eller i hjemmet. 

Hva er den gode samtalen? 

Det skal mye erfaringer og masse prøving og feiling for at en skal bli bedre til å ha elevsamtaler med elevene. Det første og viktigste når en skal ha en god dialog med elever forutsetter at eleven har tillit til deg som lærer. Tillit er noe som må bygges opp i relasjoner mellom lærer og elev og er ikke noe som kommer av seg selv. Ved å skape tillit til elevene forutsetter det at en har respekt og tro på hverandre og at en tør stole på elevene. I en elevsamtale blir tilliten det grunnleggende fenomenet for samtalen gjennom utlevering og ivaretakelse. Det er viktig at elevens væremåte er med på å tydeliggjøre tilliten som en utlevering og som forventning. Voksne skal ikke bruke sin makt til å ødelegge elevers håp slik at livsmotet blitt tatt vekk fra dem. (Limstrand, K – Elevsamtalen) 

Det kan hos noen ta veldig lang tid før en skaper tillits hos en person. Det som også er viktig å tenke på er at den tilliten som er bygget opp mellom for eksempel en lærer og elev kan mye raskere bryte sammen, ved å begå en liten feil. Får en elev misstillit til en lærer, kan den ha mistanke om at læreren kanskje er ute etter noe annet enn det som egentlig er målet for læreren. Når tilliten svekkes er det mye som skal til igjen for at denne kan bygges opp igjen. 

Den didaktiske trekanten

Denne uken har vi snakket mye om undervisnings planlegging og hvordan vi kan forbedre den didaktiske relasjonsmodellen slik at den blir letter for oss som studenter å bruke den.  
Vi skal snart ut i en 3- ukers praksis periode hvor vi skal ha ansvar for hele klassen i meste parten av timene disse ukene. Vi skal gå et skritt videre når det gjelder planlegging og undervisning. 

Når en skal planlegge undervisningen er det viktig å tenke på den didaktiske trekanten hvor læreren er på topp. En lærer har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Alt innhold som kommer inn under dette er viktig å tilpasse til elevene. 

Sentrale didaktiske spørsmål som kommer inn under denne trekanten er:

- Hva? (faginnhold)
- Hvordan? (Arbeidsformer)
- Hvorfor? (grunngivninger)

Når en skal planlegge hva en skal undervise, er det viktig å tenke på faginnholdet i timen. Når en skal se på faginnholdet er det viktig å se på kompetansemålene i LK06 for å vite hva de skal kunne i dette faget for så å bryte disse ned til læringsmål. Alle lærebøker vi har er laget av forfattere som har fulgt læreplanen til en viss grad, men det er ikke alltid slik at elevene skal, i følge LK06, lære alt som står i disse lærebøkene. Derfor står LK06 øverst på listen når en skal planlegge en undervisning.

Når en skal bestemme seg for hvilke arbeidsformer en skal bruke i en time er det viktig å se på emnene en skal ha og hvilke arbeidsformer som er brukt tidligere i faget. Elevene har rett på en variert undervisning hvor læreren er med på å gjøre det mest tilpasset hver enkelt elev. 

Det viktigste med denne didaktiske trekanten er spørsmålet hvorfor?. Vi må grunngi hvorfor vi har valgt å ta utgangspunkt i et bestemt emne og hvorfor vi har valgt å bruke denne arbeidsmetoden. Det er viktig for lærerne å vite hvorfor elevene skal lære det, og en skal kunne fortelle elevene dette når en underviser. Hvis en for eksempel jobber med matematikk og en holder på med areal av rektangel og kvadrat, og elevene spør hvorfor en skal lære dette. Da er det viktig at lærerne kommer med et godt svar og gjerne forbinder det med noe en gjør i virkeligheten. Akkurat areal temaet er kanskje lett å forklare, siden en bruker det i noen yrker, men det er mye lærestoff som føles meningsløst for ungene å lære, fordi en ikke kan forbinde det med noe i virkeligheten og en føler en ikke har bruk for det. 



Fagsentrert undervisning: 
Den fagsentrerte undervisningen krever mindre samarbeid mellom lærer og elev, og er kanskje lettere å få til en emnesentrert undervisning. Kunnskapssynet er fagdelt og er ofte organisert i uketimer med for eksempel 1 time naturfag i uken. 

Emnesentrert undervisning:
Denne er mer arbeidskrevende og har et tverrfaglig kunnskapssyn. En er med på å bestemme hvilke fag som skal være med og hvor dypt en skal sette seg inn i de forskjellige fagene. Denne undervisningen medfører som oftest periode lesing med for eksempel 6 timer naturfag i uken. 

Når vi skal ut i praksis snart, kommer vi til å ha nesten alle timene til klassen vi skal ha, og det blir mye fokus på tre bestemte fag. I tillegg kommer noen andre fag noen få timer i uken. Når vi er ferdig i praksis, kommer lærerne til å se over hva vi har gått igjennom å fokusere mer på fag som vi ikke har gått så dypt inn i. Da har vi hatt emnesentrert undervisning hvor vi har fokusert på få fag, flere timer i uken. 

Motivasjon- indre og ytre

De siste ukene i pedagogikktimene har vi snakket mye om motivasjon og hvordan det påvirker oss i det daglige livet. Lærere har en veldig stor jobb foran seg når det kommer til motivasjon. Både når det gjelder motivasjon til elevene og til seg selv. 

I Imsen (2006) står motivasjon definert som ” det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening”. 

Motivasjon kan altså være både indre og ytre, og er med på å skape en aktivitet som en har lyst til og er interessert i. Motivasjon holder hele tiden aktiviteten i gang og er viktig for å oppnå de målene som en har satt seg. Motivasjon kan være både vanskelig og enkelt og handler mye om følelser som glede, smerte, lyst, angst, mestring og status. 

Den indre motivasjonen er noe vi får av oss selv. Vi er interessert i en aktivitet og vil holde på med dette for vi liker det og føler vi mestrer i denne aktiviteten. Det føles som kjekt og meningsfullt og dermed får vi en indre motivasjon til å holde aktiviteten ved like. 

Den ytre motivasjonen kan være en ser utsikter til å oppnå en  belønning eller et mål ved å holde denne aktiviteten ved like. Det kan være for eksempel andre folk som støtter deg i en sak eller gir deg en belønning, som for eks. en stjerne i boken når du har gjort leksene. En ofte ytre motivasjon for at elever på ungdomsskolen skal få gode karakterer, er at de får en bestemt pengesum for gode karakterer. Ytre motivasjon kan også være en plikt. 

For noen kan dette være en veldig bra motivasjon, men for andre så trenger ikke dette å fungere på samme måte. Alle har forskjellige interesser, men ulike måter for motivasjon bør gjøres individuelt for elevene. 

Det er ulike måter å forstå ting på, det samme gjelder motivasjon. Vi har et behavioristisk perspektiv på hva motivasjon er. De fokusere på straff og belønning som en metode for å motivere. Et annet perspektiv på motivasjon er kognitivt. Her er tankene våre med på å forme motivasjon og forventningene og verdiene våre har betydning for vår motivasjon. 

I det humanistiske perspektivet er det mennesket som er selvstendig og er bygd opp slik at vi kan være i sosiale sammenhenger med andre mennesker. Sidene ved personligheten er med på å skape motivasjon.

Når du har gjennom ført 12- 13 års skolegang med grunnskole og videregående, står kanskje en høyere utdanning for tur. Du skal velge hva du har lyst å jobbe med i fremtiden og de valgene du tar da kommer til å påvirke deg i fremtiden. Når en skal velge videregående er det mange som velger den samme linja som vennene sine fordi de ikke vil skilles, og følger kanskje ikke sine egne valg. Når det kommer til høyere utdanning er det viktig å tenke på hva DU vil og hva du blir motivert til å gjøre. Når jeg valgte å begynne her, var jeg veldig motivert, spesielt mye indre motivasjon til å gjennomføre dette og også en del ytre motivasjon fra venner. I løpet av året har jeg fått en god opplevelse på hvordan en lærer skal jobbe og hva det innebærer. Jeg har i løpet av dette året, mistet litt av denne indre motivasjonen, og har funnet ut at kanskje dette yrket ikke er det rette for meg. Jeg har valgt å ta et friår neste år å tenke litt grundig igjen hva jeg vil fortsette med. Dette har ødelagt hele motivasjonen min, og jeg sliter veldig med å holde på med skole arbeid. Jeg får mye ytre motivasjon nå og håper det holder dette skoleåret ut. 

Med dette ser jeg selv hvor umotivert en kan bli, når det plutselig ikke interesserer en lenger. Når en ikke blir like motivert, føler ikke mestring for en aktivitet, kan det kalles A-motivasjon. A-motivasjon er utenfor elevens viljestyrte kontroll. Situasjonen en er i kan oppleves som ukontrollerbar. For eksempel kan en elev føle seg dum når en ikke får noe til. En kan føle et nederlag, fordi en ikke klarer f. eks. et fag og dermed gir opp etter å ha prøvd og prøvd. 

 

Konstruksjon og design av "Fremtidens skole"

I dette prosjektet fikk vi i oppgave om å konstruere og designe ”fremtidens skole”. Dette ble fort omgjort til vår ”drømmeskole” hvor vi fikk ubegrenset med økonomi og plass til å bygge denne skolen. Målet med denne oppgaven var at en skal kunne samarbeide og kommunisere med andre, nytenking i et gruppearbeid og være åpne for endringer og nyskaping.

Fredag i uke 2 møtte vi opp på tegnesalen i formingsbygget for å få innføring i de to programmene vi skulle bruke til å konstruere skolen i, Google Sketch Up og Sweet Home 3D. Ingen hadde erfaring med dette fra før av og det var veldig vanskelig å sette seg inn i de forskjellige programmene, spesielt Sketch Up.

Før vi kunne begynne å tegne skolen inn på dataen, måtte vi diskutere i gruppa hvilke funksjoner bygget skulle ha, hvilken undervisning som skulle foregå og hvordan basene skulle være. Vi visste på forhånd at vi skulle lage en base for mellomtrinnet, hvor vi skulle regne 30 elever per trinn. Vi valgte å ha baser for hvert trinn og ikke aldersblandede grupper. Elevene skulle få egne arbeidsplasser hvor de kunne jobbe individuelt og i grupper. Vi fokuserte på at rommene skulle være fleksible med åpne areal, samlingsplass, mulighet for skillevegg i klasserom/ bruke grupperom, god belysning, variert undervisning og at skolen skulle være handikap tilpasset. For å begynne å tegne inn på dataen, måtte vi ha alle målene på alle rommene vi skulle konstruere.
Vi lagde også en kladd for hånd slik at vi visste litt hvordan vi ville at bygget skulle se ut for at det skulle ta hensyn til kravene vi hadde satt og de kravene lovene stiller.
Vi møtte mange utfordringer og dilemmaer underveis, som for eksempel hvor vi skulle ha forskjellige ting, garderobe hvor ungene kunne henge av seg, grupperom, dører og vinduer, men vi klarte å fikse opp i det og satt igjen med det vi kan kalle en drømmeskole hvor alle har fått litt med av noe de mente burde være med i sin drømme skole.

På tirsdagen sent på dagen stod konstruksjonen av skolen klar på dataen, og vi var klare til onsdagen med å måle og skjære i papp. Vi fikk en liten innføring av Kjetil som jobber på kunst og håndverk i det å skjære og lime papp og skjære i ”glass”. Da kunne vi egentlig bare sette i gang. Vi fikk utdelt to papp plater à 70x100 cm, men før vi kunne begynne å skjære måtte vi finne en målestokk som var rimelig og som gjorde at vi hadde nok papp. Det var ikke bare bare å skjære i papp og alt som skulle skjæres ut måtte måles og tegnes først. Vi fikk det til på et vis og etter mye streving med kniven og mye bruk av matematikk, fikk vi skjært ut alle veggene og limt de sammen.
Det var en veldig stor jobb og det tok mye lenger tid enn vi og sikkert mange andre trodde. Det ble mange sene kvelder og mye hard jobbing før skolen stod klar til visning på fredagen for Gry og Kjetil.


Mandagen skulle vi begynne med fagteksten til dette prosjektet. Der måtte vi få med viktige funksjoner ved skolen, hvordan framtidas skole ser ut i våre øyne, manual for bygging av skolen på dataen og i papp. Vi måtte også få med hva vi skulle gjøre den dagen vi skulle ut i praksis.

På fredagen skulle vi ha en multimodal presentasjon av hele prosjektet vårt hvor vi skulle presentere skolen vår, fagteksten, manual i papp og på data og undervisningsmateriellet vi skulle ha torsdagen etter. Vi lagde også en film som viste bilder inni skolen med musikk til.

På undervisnings dagen møtte alle spent opp på Tjødnalio skole, i håp om å få noe ut av denne dagen. Denne dagen skulle gå til at elevene skulle lage et ”drømme bomberom” som kunne vært med til skolene våres som vi lagde i papp. Da skulle elevene deles inn i grupper og skrive ned alle ting de ville ha i et bomberom. Etterpå skulle de samles i gruppen og ta med minst en ting fra hver av elevene og putte det inn i gruppens ”drømme bomberom”. Deretter fikk de utdelt en plantegning hvor de skulle tegne dette bomberommet og alle tingene de ville ha inni rommet. Dette skulle de tegne i en målestokk 1:50, den samme målestokken som vår gruppe hadde på skolen i papp. Så skulle de gå ut på fotballbanen og måle opp med tau rommet og tingene som de hadde valgt å ha med i virkelig størrelse. Da kunne de få se om stolen ble så stor som de hadde tegnet den, eller om den ble alt for liten til å sitte på.

Det viste seg at det tok lenger tid enn forventet ute og de siste gruppene som var ute fikk bare målt opp en ting de hadde tegnet opp. Men de fikk virkeliggjøre denne ene tingen og så at den ble stor nok for alle. Målet med denne dagen var å få elevene til å samarbeide, vise kreativitet og finne flere løsninger. I tillegg skulle de lære noe om målestokk og hvordan de regner i det og det var noe av det vi ville oppnå med denne oppgaven.

Hele dette prosjektet kom litt brått på rett etter juleferien, og jeg tror mange ble litt sjokkert når de fant ut hvor stort egentlig dette prosjektet var, i forhold til hvor mye tid vi hadde. I tillegg så er en dag på fem timer i en 5. klasse alt for lite hvis en skal lage et rom i papp. Vi tror at det hadde tatt alt for lang tid og at elevene ikke hadde blitt ferdige på den tiden. Derfor valgte vi å fokusere på målestokk og matematikk og at de fikk oppleve om de hadde regnet rett og forstått det.

Prosjektet i sin heilskap har vært en veldig lærerik prosess hvor samarbeid har spilt en veldig viktig rolle, i tillegg til kreativitet, samkjøring og kommunikasjon. Jeg har lært mye om organisering av prosjektarbeid og hvordan en kan bruke digitale verktøy til å konstruere forskjellige ting. I tillegg har jeg lært noe om regler ved bygging av en skole og hva som er viktig å tenke på både når det gjelder konstruksjon og design. Jeg har også lært en del om målestokk og hvordan jeg skal regne det ut fra virkelighet til papp.

Alt i alt har det vært et kjekt prosjekt med mange utfordringer og innspill, men kanskje for lite tid til å gjøre alt på (bare et lite tips). Det har vært et fint avbrekk fra en vanlig skolehverdag og for oss som holdt på med fremtidens skole har det vært en veldig motiverende, og til tider krevende oppgave.

Blogg om blogging

Ja, nå er julen så nær så nær og et nytt år står klar og venter på oss. Blogginnlegg har vært en fast innlevering i pedagogikkfaget dette halve året for alle i klasse A1. Dette har vært helt nytt for meg, og i begynnelsen var det veldig vanskelig, men etterhvert gikk det bedre.
Jeg fikk en siste oppgave å skrive blogging om blogging. Jeg skal reflektere hva jeg har fått ut av denne bloggen og hva som har vært bra eller dårlig med denne.

Det med blogging har på en måte vært en stressende faktor for meg. Innlevering hver fredag har gjort at en alltid utsetter det til siste dagen, spesielt når vi har pedagogikk på torsdagen og blir derfor en stressende faktor før helgen. Når fristen ble utsatt til søndagen, ble blogging også utsatt mer for min del. Det er både positive og negative sider med begge fristene og det beste for meg hadde kanskje vært å hatt fristen på fredag. Da hadde jeg fått gjort bloggen før helgen, og fortjent en god helg, istedenfor det stresset på søndagen med blogg.

Mine blogginnlegg dette semesteret har det vært mye teori i og kanskje litt for lite egne meninger og tanker rundt emnene vi har hatt om. I tillegg til innlegg, har vi fått i oppgave å skrive kommentarer i andre blogger og svare på kommentarer fra andre. Da blir det ofte slik at meningene kommer fram og en kan skrive sine tanker om emnet. Hvis noe blir misforstått, kan en også kommentere dette i kommentarene.
Dette har vært en veldig lærerik måte for meg å lære på gjennom disse kommentarene, og innlegget blir alltid en veldig fin repetisjon for meg.

Det å lese andre sine blogger, er veldig god måte å lære de forskjellige emnene i faget, spesielt fordi alle skriver om litt forskjellig og en får med seg litt fra forskjellige plasser og kan sette det sammen til en helhet.

Jeg tror ikke jeg ville endret på så mye, fordi det har vært en veldig læringsrik periode, hvor en har skrevet å kommentert andre blogger.

Så vil jeg ønske alle i A1 en riktig god jul og et godt nyttår=)

VØL - en effektiv læringsstrategi?

Denne uken i pedagogikktimene har vi hatt om intelligens, ulike intelligenstyper og ulike læringsstiler.
Denne uken tenke jeg at jeg skulle skrive litt om den oppgaven vi fikk utdelt på torsdag. Vi fikk i oppgave å bruke læringsstrategier for å sette oss inn i teksten vi skulle lese og vi skulle finne poeng i denne teksten. Vi delte oss inn i grupper på 2 og 2 og skulle ta utgangspunkt i CRISS aktivitetene. Disse aktivitetene var lesing, tenking, snakking og skriving.

Lesing er det viktigste punktet. En må lese gjennom teksten for å få med seg innholdet, hva det handler om og forskjellige temaer i teksten. Hvis en jobber i større grupper kan det kanskje være lurt hvis en ikke har altfor god tid at alle ”skumleser” gjennom teksten. Da er det alltid slik at noen får med seg det samme som de andre, mens noen får med seg andre ting som ikke de andre har fått med seg.
Etterpå kan en tenke over hva teksten handlet om og gikk ut på. I tankeprosessen kan det skje mye og det er viktig å holde seg til teksten og ikke tenke seg utover andre ting.

En snakker med gruppen og kommer fram til ulike temaer i teksten, viktige punkter og andre ting som er viktig for å lære det som står i denne teksten. Det er viktig å snakke med hverandre for å forstå teksten skikkelig. Å skrive ned det en har fått med seg av teksten kan skje på mange forskjellige måter. Vi fikk ark med mange eksempler på hjelpeskjemaer og læringsstrategier. Et av hjelpeskjemaene heter VØL (Vet . Ønsker å lære – Lærte). Dette er en av de mest effektive strategiene for å lære en tekst. Skjemaet valgte jeg å bruke til teksten Forskning om tilpasset opplæring.

Når jeg leste om dette skjemaet, hvordan jeg skulle bruke det, ble jeg oppmerksom på at slike skjemaer bruker de i skolen der jeg hadde praksis. Elevene får et emne de skal jobbe med og de skal fylle ut et skjema for hva de vet om dette emne og hva de ønsker å lære. Når de har gått gjennom stoffet skal de skrive ned alt de har lært. Dette var også noe jeg brukte muntlig i undervisningen i praksisukene.

Ved å bruke dette skjemaet til teksten ”Forskning om tilpasset opplæring” har jeg lært en god del og fant ut at dette var en veldig effektiv læringsstrategi for meg. Men det finnes ulike læringsstrategier alt etter hva en skal lære og hvilket stoff det er.

Homo Faber - det redskapsbrukende menneske

Dette perspektivet ser på læring gjennom samhandling og språk. Her er læring både en kulturell og en sosial prosess, den foregår mellom flere mennesker og ikke bare et enkelt individ. I dette perspektivet blir det også trukket fram hvorfor det sosiale fellesskapet, kulturen og språket danner den såkalte grunnmuren i barns læring og utvikling.

Innenfor denne teorien er det to mennesker som skiller seg ut. Han ene heter Lev Vygotskyj
og han andre heter Alexejev N. Leontjev. Vygotskyj var en russisk teoretiker, og Leontjev var også russisk, men han videreførte Vygotskys teorier.

Som en innledning til det sosiokulturelle perspektivet, fikk vi i oppgave å lage en liste over medierte hjelpemidler i hverdagen. Alt fra sko, klær, klokke, bil osv kommer kanskje med på en slik liste. Vi fikk videre en oppgave å sortere ut de 10 viktigste hjelpemidlene vi har i hverdagen vår. Her er min liste:
Tannkost, tannkrem, klær, mat, toalett, vask, nøkler, kjøleskap, transportmiddel og kulepenn.

Når en skal lage en slik liste tenker en egentlig bare på seg selv og hva jeg trenger. Det gjorde hvertfall jeg. Jeg tenkte mye på om mobilen skulle føres på listen eller ikke fordi jeg ikke klarer meg uten mobil en eneste dag. Men så kom jeg til å tenke på noe som kan være litt interessant. Jeg skal på en reise til Brasil neste år og tenkte litt på menneskene der. De har langt fra noen mobil, mange har ikke vann eller dusj/toalett. De har kanskje ikke klær/sko eller vann til å vaske de få klærne de har.
Det fikk meg til å tenke på hvor heldige vi er. Den listen over de 10 viktigste tingene våre, kunne ha blitt mange flere ting fordi vi bruker mer enn ti ting hver dag. Listen er ikke bare forskjellig fra person til person i klasserommet her i Norge, men den er totalt forskjellig fra en liste fra en Nordmann til en liste fra en fattig Brasilianer. Det er utrolig å tenke på hvor mye ting de kan klare seg uten så vi lever med hver dag og kanskje tar for gitt.

Alle disse hjelpemidlene har blitt oppfunnet av andre personer og som blir brukt rundt om hele verden. Vygotskyj bygde opp en psykologi med fokus på fysiske og kognitive redskaper. De fysiske redskapene var redskaper som data, hammer, penn osv. De kognitive redskapene var språket. Han mente at mennesket var ” Homo Faber” altså ”det redskapsbrukende menneske”.

For eksempel kan en ikke i dag ta notater uten en blyant/penn eller en datamaskin.
Uten språk, hadde en ikke klart å kommunisere så godt, enn hvis en har et språk.
Redskapene er formidlende eller medierende og de står mellom menneskene og verden.

Piagets stadieteorier

Denne uken har vi hatt om konstruktivismen.
Vi diskuterte definisjoner om hva det var og kom fram til en del ting. Det ene var at konstruktivisme er prøving og feiling. Vi prøver ut noe og hvis vi feiler, kan vi lære av feilene våre. Kunnskap kan ikke i konstruktivismen overføres til elevene, men elevene må selv konstruere sin egen versjon av kunnskapen. Her er elevene i fokus og ikke lærere og dens undervisning.

Vi har snakket om individuell konstruktivisme og under denne kommer Jean Piaget. Han var egentlig en biolog, og brukte ofte biologien i sine forskninger. Han var en erkjennelses teoretiker og var ikke så opptatt av pedagogiske spørsmål, men heller hvordan kunnskap utviklet seg.

Han delte menneskenes utvikling i 4 trinn.
1. Den sensomotoriske perioden
2. Den preoperasjonelle perioden
3. Den konkretoperasjonelle perioden
4. Den formaloperasjonelle perioden

Den første perioden mente han gikk fra barnet ble født til det var ca. 2 år. Dette er en periode hvor barnet utvikler konkrete handlinger. Eksempler på ulike ting et barn lærer i denne alderen er først å fremst sugeevnen. Andre ting kan være det å gripe fatt i noe, smake, kaste ting og krabbe. I tillegg utvikler ungene en slags tanke om at en ting er der selv om den kanskje er gjemt.

Den andre perioden er den som strekker seg fra barnet er ca. 2 år til det blir 7 år. Denne perioden er i følge Piaget perioden som forbereder neste periode. (Imsen 2005). Skjemaene barnet har, blir bygget opp på det mentale planet og de fysiske handlingene som skjedde i den forrige perioden blir gradvis internalisert. De handlingene de gjorde blir gjort uten at en tenker over det. I denne perioden begynner barnet å utvikle språket sitt og ifølge Piaget var det forståelsen som kom før språket. I dette stadiet hadde barnet vanskelig for å se fra andres synsvinkler og de kunne ikke tenke slik at hvis vi for eksempel hadde to glass med like mye vann i og så helte en den ene over i et større glass vil da ungene tro at det er mest i det glasset hvor vannet er høyest. De klarer ikke å se to ting på en gang.

Den tredje perioden går fra barnet er ca. 7 til det blir 11 år. Dette er det stadiet hvor tenkingen blir operasjonell og en kan se en sammenheng mellom de to vannglassene, som en ikke kunne i stadiet over. De klarer også i dette stadiet å tenke mer reversibelt. Det betyr at en for eksempel i matte forstår at addisjon og subtraksjon er motsatte regneoperasjoner. I dette stadiet vil barnet også være opptatt av hvordan ting henger sammen, og ikke bare kunne mestre ulike praktiske ting. I tillegg lærer ungene i denne perioden å se klassifikasjon og underordnede begreper. For eksempel ble insekt før brukt til alt fra flue til bie, men når klarer de å systematisere de.

I den fjerde perioden er alderen fra 11 år og oppover. På dette stadiet skal en kunne klare å tenke uten å konkretisere. I denne utviklingen skjer det at en tenker mer abstrakt og det blir da mulig å tenke på det som kan være mulig og ikke det som er virkelig. Med det mener en kanskje for eksempel at en kan stille hypoteser og teste de ut.
Denne teorien er det lite forskning rundt og det kan være at noen kanskje aldri når dette stadiet, at de bare holder seg på 3. stadiet? Dette er veldig mye omdiskutert og det er ikke noe konkret svar på om dette stadiet virkelig er en del av utviklingen til et menneske eller ikke.

Kognitive læringprosesser

I ped timene denne uken har vi snakket om kognitive læringsprosesser. De tar utgangspunkt i det som skjer inni hodene til folket. Kognisjon betyr tenking. Det er ingen som vet akkurat hva som foregår inni hodene på andre mennesker, men det finnes noen teorier på hvordan en bedre kan forstå det som skjer. Kognitivisme er viktig å lære om fordi det kanskje kan hjelpe oss med å forstå hva elevene tenker.

Det er laget noen modeller innenfor denne tenkingen og en av disse er 3- trinnsmodellen. Denne er bygget opp på hvordan vi får inn informasjon i hjernen til vi lagrer denne informasjonen. Denne er sammenlignet med en datamaskin.

Det første trinnet er sanseregisteret: Dette registeret har ansvar for all informasjon som kommer inn i systemet og behandlingen av informasjonen som kommer inn skjer veldig raskt. Sansedata er hørsels- og synsinntrykk, berøring, smak, lukt. Det er disse som fanges opp først.

Det andre trinnet er korttidsminnet: Dette er den sentrale arbeidsenheten som kan sammenlignes med internminnet i datamaskinen. Her skjer det viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal kunne bli bevart.
I både dette trinnet og det første trinnet kan informasjonen falle ut og bli borte.

Det tredje trinnet er langtidsminnet: Dette minnet tar vare på informasjon og lagrer det over lengre tid. Jo mer repetisjon vi bruker på informasjonen vi har lagret her, jo lengre husker vi informasjonen. Dette minnet kan sammenlignes med harddisken på datamaskinen.

I en av timene vi hadde denne uken skulle vi prøve å lære oss de 14 største landområdene i verden ved hjelp av ting vi husker fra det landet eller ord/ting som er i navnet til landet. Vi skulle tenke oss en reiserute vi kjenner veldig godt. For eksempel fra vi kommer inn i huset
og går gjennom forskjellige rom. Det første landet var Russland. Da kan en for eksempel tenke seg en russ. Det andre var Canada, hvor vi kunne tenke oss en Kanadagås. Det tredje landområdet var USA, hvor vi kunne tenke på en Mikke Mus.
Dette skulle vi klare i løpet av 10 minutter. Etterpå kunne vi fortelle det til klassen og se om vi husket alle disse landene gjennom å fortelle den historien laget. Jeg prøvde å lage en reise inni hodet mitt, men klarte ikke å holde styr på hvilken rekkefølge tingene kom i når jeg gikk gjennom huset mitt og konkluderte med det, at kanskje ikke denne læringsmåten passet akkurat til meg.

Da kom jeg på når jeg skulle lære alle land og hovedsteder i hele verden utenom Europa i 10. klasse. Vi fikk utdelt kart over de fire verdensdelene vi skulle ha prøve i. På disse kartene står det nummer på landene og vi skulle skrive inn navn på land og hovedstad. Det jeg gjorde da for å lære dette, var at jeg tok en verdensdel om gangen og pugget land og hovedstad, jeg sa for eksempel: Norge - Oslo, Sverige- Stockholm osv. Dette var en veldig god læringsmåte for meg og jeg klarte de fleste land og hovedsteder i verden bare på grunn av pugging.

Hvilke læringsstrategier som fungerer for hver enkelt elev vil variere. Hver elev må finne sine egne strategier på hvordan en lærer og bruke disse strategiene effektivt. Det er viktig for læreren å presentere ulike læringsmetoder for elevene slik at de kan finne sin læringsmetode som fungerer best for dem. Det trenger heller ikke å være lik læringsmetode i alle fag. For eksempel i engelsk krever det en god del pugging på gloser for at en skal forstå og i andre fag kan det kreves andre læringsmetoder som for eksempel tankekart, notater og lignende.