I ped timene denne uken har vi snakket om kognitive læringsprosesser. De tar utgangspunkt i det som skjer inni hodene til folket. Kognisjon betyr tenking. Det er ingen som vet akkurat hva som foregår inni hodene på andre mennesker, men det finnes noen teorier på hvordan en bedre kan forstå det som skjer. Kognitivisme er viktig å lære om fordi det kanskje kan hjelpe oss med å forstå hva elevene tenker.
Det er laget noen modeller innenfor denne tenkingen og en av disse er 3- trinnsmodellen. Denne er bygget opp på hvordan vi får inn informasjon i hjernen til vi lagrer denne informasjonen. Denne er sammenli
gnet med en datamaskin.
Det første trinnet er sanseregisteret: Dette registeret har ansvar for all informasjon som kommer inn i systemet og behandlingen av informasjonen som kommer inn skjer veldig raskt. Sansedata er hørsels- og synsinntrykk, berøring, smak, lukt. Det er disse som fanges opp først.
Det andre trinnet er korttidsminnet: Dette er den sentrale arbeidsenheten som kan sammenlignes med internminnet i datamaskinen. Her skjer det viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal kunne bli bevart.
I både dette trinnet og det første trinnet kan informasjonen falle ut og bli borte.
Det tredje trinnet er langtidsminnet: Dette minnet tar vare på informasjon og lagrer det over lengre tid. Jo mer repetisjon vi bruker på informasjonen vi har lagret her, jo lengre husker vi informasjonen. Dette minnet kan sammenlignes med harddisken på datamaskinen.
I en av timene vi hadde denne uken skulle vi prøve å lære oss de 14 største landområdene i verden ved hjelp av ting vi husker fra det landet eller ord/ting som er i navnet til landet. Vi skulle tenke oss en reiserute vi kjenner veldig godt. For eksempel fra vi kommer inn i huset
og går gjennom forskjellige rom. Det første landet var Russland. Da kan en for eksempel tenke seg en russ. Det andre var Canada, hvor vi kunne tenke oss en Kanadagås. Det tredje landområdet var USA, hvor vi kunne tenke på en Mikke Mus.
Dette skulle vi klare i løpet av 10 minutter. Etterpå kunne vi fortelle det til klassen og se om vi husket alle disse landene gjennom å fortelle den historien laget. Jeg prøvde å lage en reise inni hodet mitt, men klarte ikke å holde styr på hvilken rekkefølge tingene kom i når jeg gikk gjennom huset mitt og konkluderte med det, at kanskje ikke denne læringsmåten passet akkurat til meg.
Da kom jeg på når jeg skulle lære alle land og hovedsteder i hele verden utenom Europa i 10. klasse. Vi fikk utdelt kart over de fire verdensdelene vi skulle ha prøve i. På disse kartene står det nummer på landene og vi skulle skrive inn navn på land og hovedstad. Det jeg gjorde da for å lære dette, var at jeg tok en verdensdel om gangen og pugget land og hovedstad, jeg sa for eksempel: Norge - Oslo, Sverige- Stockholm osv. Dette var en veldig god læringsmåte for meg og jeg klarte de fleste land og hovedsteder i verden bare på grunn av pugging.
Hvilke læringsstrategier som fungerer for hver enkelt elev vil variere. Hver elev må finne sine egne strategier på hvordan en lærer og bruke disse strategiene effektivt. Det er viktig for læreren å presentere ulike læringsmetoder for elevene slik at de kan finne sin læringsmetode som fungerer best for dem. Det trenger heller ikke å være lik læringsmetode i alle fag. For eksempel i engelsk krever det en god del pugging på gloser for at en skal forstå og i andre fag kan det kreves andre læringsmetoder som for eksempel tankekart, notater og lignende.
Det er laget noen modeller innenfor denne tenkingen og en av disse er 3- trinnsmodellen. Denne er bygget opp på hvordan vi får inn informasjon i hjernen til vi lagrer denne informasjonen. Denne er sammenli
gnet med en datamaskin.Det første trinnet er sanseregisteret: Dette registeret har ansvar for all informasjon som kommer inn i systemet og behandlingen av informasjonen som kommer inn skjer veldig raskt. Sansedata er hørsels- og synsinntrykk, berøring, smak, lukt. Det er disse som fanges opp først.
Det andre trinnet er korttidsminnet: Dette er den sentrale arbeidsenheten som kan sammenlignes med internminnet i datamaskinen. Her skjer det viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal kunne bli bevart.
I både dette trinnet og det første trinnet kan informasjonen falle ut og bli borte.
Det tredje trinnet er langtidsminnet: Dette minnet tar vare på informasjon og lagrer det over lengre tid. Jo mer repetisjon vi bruker på informasjonen vi har lagret her, jo lengre husker vi informasjonen. Dette minnet kan sammenlignes med harddisken på datamaskinen.
I en av timene vi hadde denne uken skulle vi prøve å lære oss de 14 største landområdene i verden ved hjelp av ting vi husker fra det landet eller ord/ting som er i navnet til landet. Vi skulle tenke oss en reiserute vi kjenner veldig godt. For eksempel fra vi kommer inn i huset
og går gjennom forskjellige rom. Det første landet var Russland. Da kan en for eksempel tenke seg en russ. Det andre var Canada, hvor vi kunne tenke oss en Kanadagås. Det tredje landområdet var USA, hvor vi kunne tenke på en Mikke Mus.
Dette skulle vi klare i løpet av 10 minutter. Etterpå kunne vi fortelle det til klassen og se om vi husket alle disse landene gjennom å fortelle den historien laget. Jeg prøvde å lage en reise inni hodet mitt, men klarte ikke å holde styr på hvilken rekkefølge tingene kom i når jeg gikk gjennom huset mitt og konkluderte med det, at kanskje ikke denne læringsmåten passet akkurat til meg.
Da kom jeg på når jeg skulle lære alle land og hovedsteder i hele verden utenom Europa i 10. klasse. Vi fikk utdelt kart over de fire verdensdelene vi skulle ha prøve i. På disse kartene står det nummer på landene og vi skulle skrive inn navn på land og hovedstad. Det jeg gjorde da for å lære dette, var at jeg tok en verdensdel om gangen og pugget land og hovedstad, jeg sa for eksempel: Norge - Oslo, Sverige- Stockholm osv. Dette var en veldig god læringsmåte for meg og jeg klarte de fleste land og hovedsteder i verden bare på grunn av pugging.
Hvilke læringsstrategier som fungerer for hver enkelt elev vil variere. Hver elev må finne sine egne strategier på hvordan en lærer og bruke disse strategiene effektivt. Det er viktig for læreren å presentere ulike læringsmetoder for elevene slik at de kan finne sin læringsmetode som fungerer best for dem. Det trenger heller ikke å være lik læringsmetode i alle fag. For eksempel i engelsk krever det en god del pugging på gloser for at en skal forstå og i andre fag kan det kreves andre læringsmetoder som for eksempel tankekart, notater og lignende.
5 kommentarer:
Hei Ingunn,
Vil først si at du har fin flyt i skrivingen din:-)
Når det kommer til de forskjellige teknikkene, og det at du liker bedre pugging enn "reiseruten". Husker du alle landene du lærte i 10 klassene i dag? Tror du at man husker ting lenger ved pugging enn ved å visualisere en "reiserute"?
Snakkes
Esben
Takk for god tilbakemelding;)
Jeg hadde husket de fleste hvis jeg hadde repetert litt.. Men det tror jeg at jeg hadde måtte gjort hvis jeg hadde laget den reiseruten også..
Når jeg laget reise ruten så gikk det helt i surr for meg og jeg klarte ikke å holde styr på hvilken rekkefølge de kom i.
Men hadde jeg pugget de landene i rett rekkefølge så tror jeg at jeg hadde husket det.
Men det er bare land og hovedsteder pugging funker for meg..
Hvis jeg skal lære annet stoff i for eksempel matte og norsk så er ikke pugging den rette læringsmåten for meg.
Jeg tror kanskje jeg hadde klart å husket den reiseruten lengre, ja, hvis jeg hadde klart å fått tingene i rett rekkefølge.
Hei!
Litt synd at du ikkje fekk reiseruta til å fungere, eg trur kanskje årsaka er at ruta di ikkje var tydeleg nok frå starte, det er viktig å vite kor "stoppeplassane" er for å unngå surr...
Du skriv at pugg er ein metode som fungerer godt for deg, men du har rett i at pugging ikkje alltid er svaret. Kva slags kunnskap egnar seg ikkje for pugging?
Kunnskap som ikke egner seg for pugging er operativ kunnskap. det er kunnskap hvor en må forstå hvorfor. For eksempel hvorfor det i Amerika er 50 stater som blir kalt USA og hvorfor Washington er på en måte hovedstaden i hele USA hvor presidenten sitter.
Dette får jeg ikke med meg hvis jeg bare pugger landene.
I tillegg er det ikke alltid like enkelt å pugge til en prøve som har 50 sider å lese. Da kreves det andre metoder for å både forstå det å lære det, det går ikke an å pugge alt utenat.
Godt svart!
Legg inn en kommentar