Denne uken i pedagogikktimene har vi hatt om intelligens, ulike intelligenstyper og ulike læringsstiler.
Denne uken tenke jeg at jeg skulle skrive litt om den oppgaven vi fikk utdelt på torsdag. Vi fikk i oppgave å bruke læringsstrategier for å sette oss inn i teksten vi skulle lese og vi skulle finne poeng i denne teksten. Vi delte oss inn i grupper på 2 og 2 og skulle ta utgangspunkt i CRISS aktivitetene. Disse aktivitetene var lesing, tenking, snakking og skriving.
Lesing er det viktigste punktet. En må lese gjennom teksten for å få med seg innholdet, hva det handler om og forskjellige temaer i teksten. Hvis en jobber i større grupper kan det kanskje være lurt hvis en ikke har altfor god tid at alle ”skumleser” gjennom teksten. Da er det alltid slik at noen får med seg det samme som de andre, mens noen får med seg andre ting som ikke de andre har fått med seg.
Etterpå kan en tenke over hva teksten handlet om og gikk ut på. I tankeprosessen kan det skje mye og det er viktig å holde seg til teksten og ikke tenke seg utover andre ting.
En snakker med gruppen og kommer fram til ulike temaer i teksten, viktige punkter og andre ting som er viktig for å lære det som står i denne teksten. Det er viktig å snakke med hverandre for å forstå teksten skikkelig. Å skrive ned det en har fått med seg av teksten kan skje på mange forskjellige måter. Vi fikk ark med mange eksempler på hjelpeskjemaer og læringsstrategier. Et av hjelpeskjemaene heter VØL (Vet . Ønsker å lære – Lærte). Dette er en av de mest effektive strategiene for å lære en tekst. Skjemaet valgte jeg å bruke til teksten Forskning om tilpasset opplæring.
Når jeg leste om dette skjemaet, hvordan jeg skulle bruke det, ble jeg oppmerksom på at slike skjemaer bruker de i skolen der jeg hadde praksis. Elevene får et emne de skal jobbe med og de skal fylle ut et skjema for hva de vet om dette emne og hva de ønsker å lære. Når de har gått gjennom stoffet skal de skrive ned alt de har lært. Dette var også noe jeg brukte muntlig i undervisningen i praksisukene.
Ved å bruke dette skjemaet til teksten ”Forskning om tilpasset opplæring” har jeg lært en god del og fant ut at dette var en veldig effektiv læringsstrategi for meg. Men det finnes ulike læringsstrategier alt etter hva en skal lære og hvilket stoff det er.
søndag 30. november 2008
søndag 23. november 2008
Homo Faber - det redskapsbrukende menneske
Dette perspektivet ser på læring gjennom samhandling og språk. Her er læring både en kulturell og en sosial prosess, den foregår mellom flere mennesker og ikke bare et enkelt individ. I dette perspektivet blir det også trukket fram hvorfor det sosiale fellesskapet, kulturen og språket danner den såkalte grunnmuren i barns læring og utvikling.
Innenfor denne teorien er det to mennesker som skiller seg ut. Han ene heter Lev Vygotskyj
og han andre heter Alexejev N. Leontjev. Vygotskyj var en russisk teoretiker, og Leontjev var også russisk, men han videreførte Vygotskys teorier.
Som en innledning til det sosiokulturelle perspektivet, fikk vi i oppgave å lage en liste over medierte hjelpemidler i hverdagen. Alt fra sko, klær, klokke, bil osv kommer kanskje med på en slik liste. Vi fikk videre en oppgave å sortere ut de 10 viktigste hjelpemidlene vi har i hverdagen vår. Her er min liste:
Tannkost, tannkrem, klær, mat, toalett, vask, nøkler, kjøleskap, transportmiddel og kulepenn.
Når en skal lage en slik liste tenker en egentlig bare på seg selv og hva jeg trenger. Det gjorde hvertfall jeg. Jeg tenkte mye på om mobilen skulle føres på listen eller ikke fordi jeg ikke klarer meg uten mobil en eneste dag. Men så kom jeg til å tenke på noe som kan være litt interessant. Jeg skal på en reise til Brasil neste år og tenkte litt på menneskene der. De har langt fra noen mobil, mange har ikke vann eller dusj/toalett. De har kanskje ikke klær/sko eller vann til å vaske de få klærne de har.
Det fikk meg til å tenke på hvor heldige vi er. Den listen over de 10 viktigste tingene våre, kunne ha blitt mange flere ting fordi vi bruker mer enn ti ting hver dag. Listen er ikke bare forskjellig fra person til person i klasserommet her i Norge, men den er totalt forskjellig fra en liste fra en Nordmann til en liste fra en fattig Brasilianer. Det er utrolig å tenke på hvor mye ting de kan klare seg uten så vi lever med hver dag og kanskje tar for gitt.
Innenfor denne teorien er det to mennesker som skiller seg ut. Han ene heter Lev Vygotskyj
og han andre heter Alexejev N. Leontjev. Vygotskyj var en russisk teoretiker, og Leontjev var også russisk, men han videreførte Vygotskys teorier.
Som en innledning til det sosiokulturelle perspektivet, fikk vi i oppgave å lage en liste over medierte hjelpemidler i hverdagen. Alt fra sko, klær, klokke, bil osv kommer kanskje med på en slik liste. Vi fikk videre en oppgave å sortere ut de 10 viktigste hjelpemidlene vi har i hverdagen vår. Her er min liste:
Tannkost, tannkrem, klær, mat, toalett, vask, nøkler, kjøleskap, transportmiddel og kulepenn.
Når en skal lage en slik liste tenker en egentlig bare på seg selv og hva jeg trenger. Det gjorde hvertfall jeg. Jeg tenkte mye på om mobilen skulle føres på listen eller ikke fordi jeg ikke klarer meg uten mobil en eneste dag. Men så kom jeg til å tenke på noe som kan være litt interessant. Jeg skal på en reise til Brasil neste år og tenkte litt på menneskene der. De har langt fra noen mobil, mange har ikke vann eller dusj/toalett. De har kanskje ikke klær/sko eller vann til å vaske de få klærne de har.
Det fikk meg til å tenke på hvor heldige vi er. Den listen over de 10 viktigste tingene våre, kunne ha blitt mange flere ting fordi vi bruker mer enn ti ting hver dag. Listen er ikke bare forskjellig fra person til person i klasserommet her i Norge, men den er totalt forskjellig fra en liste fra en Nordmann til en liste fra en fattig Brasilianer. Det er utrolig å tenke på hvor mye ting de kan klare seg uten så vi lever med hver dag og kanskje tar for gitt.
Alle disse hjelpemidlene har blitt oppfunnet av andre personer og som blir brukt rundt om hele verden. Vygotskyj bygde opp en psykologi med fokus på fysiske og kognitive redskaper. De fysiske redskapene var redskaper som data, hammer, penn osv. De kognitive redskapene var språket. Han mente at mennesket var ” Homo Faber” altså ”det redskapsbrukende menneske”.
For eksempel kan en ikke i dag ta notater uten en blyant/penn eller en datamaskin.
Uten språk, hadde en ikke klart å kommunisere så godt, enn hvis en har et språk.
Redskapene er formidlende eller medierende og de står mellom menneskene og verden.
mandag 17. november 2008
Piagets stadieteorier
Denne uken har vi hatt om konstruktivismen.
Vi diskuterte definisjoner om hva det var og kom fram til en del ting. Det ene var at konstruktivisme er prøving og feiling. Vi prøver ut noe og hvis vi feiler, kan vi lære av feilene våre. Kunnskap kan ikke i konstruktivismen overføres til elevene, men elevene må selv konstruere sin egen versjon av kunnskapen. Her er elevene i fokus og ikke lærere og dens undervisning.
Vi har snakket om individuell konstruktivisme og under denne kommer Jean Piaget. Han var egentlig en biolog, og brukte ofte biologien i sine forskninger. Han var en erkjennelses teoretiker og var ikke så opptatt av pedagogiske spørsmål, men heller hvordan kunnskap utviklet seg.
Han delte menneskenes utvikling i 4 trinn.
1. Den sensomotoriske perioden
2. Den preoperasjonelle perioden
3. Den konkretoperasjonelle perioden
4. Den formaloperasjonelle perioden
Den første perioden mente han gikk fra barnet ble født til det var ca. 2 år. Dette er en periode hvor barnet utvikler konkrete handlinger. Eksempler på ulike ting et barn lærer i denne alderen er først å fremst sugeevnen. Andre ting kan være det å gripe fatt i noe, smake, kaste ting og krabbe. I tillegg utvikler ungene en slags tanke om at en ting er der selv om den kanskje er gjemt.
Den andre perioden er den som strekker seg fra barnet er ca. 2 år til det blir 7 år. Denne perioden er i følge Piaget perioden som forbereder neste periode. (Imsen 2005). Skjemaene barnet har, blir bygget opp på det mentale planet og de fysiske handlingene som skjedde i den forrige perioden blir gradvis internalisert. De handlingene de gjorde blir gjort uten at en tenker over det. I denne perioden begynner barnet å utvikle språket sitt og ifølge Piaget var det forståelsen som kom før språket. I dette stadiet hadde barnet vanskelig for å se fra andres synsvinkler og de kunne ikke tenke slik at hvis vi for eksempel hadde to glass med like mye vann i og så helte en den ene over i et større glass vil da ungene tro at det er mest i det glasset hvor vannet er høyest. De klarer ikke å se to ting på en gang.
Den tredje perioden går fra barnet er ca. 7 til det blir 11 år. Dette er det stadiet hvor tenkingen blir operasjonell og en kan se en sammenheng mellom de to vannglassene, som en ikke kunne i stadiet over. De klarer også i dette stadiet å tenke mer reversibelt. Det betyr at en for eksempel i matte forstår at addisjon og subtraksjon er motsatte regneoperasjoner. I dette stadiet vil barnet også være opptatt av hvordan ting henger sammen, og ikke bare kunne mestre ulike praktiske ting. I tillegg lærer ungene i denne perioden å se klassifikasjon og underordnede begreper. For eksempel ble insekt før brukt til alt fra flue til bie, men når klarer de å systematisere de.
I den fjerde perioden er alderen fra 11 år og oppover. På dette stadiet skal en kunne klare å tenke uten å konkretisere. I denne utviklingen skjer det at en tenker mer abstrakt og det blir da mulig å tenke på det som kan være mulig og ikke det som er virkelig. Med det mener en kanskje for eksempel at en kan stille hypoteser og teste de ut.
Denne teorien er det lite forskning rundt og det kan være at noen kanskje aldri når dette stadiet, at de bare holder seg på 3. stadiet? Dette er veldig mye omdiskutert og det er ikke noe konkret svar på om dette stadiet virkelig er en del av utviklingen til et menneske eller ikke.
Vi diskuterte definisjoner om hva det var og kom fram til en del ting. Det ene var at konstruktivisme er prøving og feiling. Vi prøver ut noe og hvis vi feiler, kan vi lære av feilene våre. Kunnskap kan ikke i konstruktivismen overføres til elevene, men elevene må selv konstruere sin egen versjon av kunnskapen. Her er elevene i fokus og ikke lærere og dens undervisning.
Vi har snakket om individuell konstruktivisme og under denne kommer Jean Piaget. Han var egentlig en biolog, og brukte ofte biologien i sine forskninger. Han var en erkjennelses teoretiker og var ikke så opptatt av pedagogiske spørsmål, men heller hvordan kunnskap utviklet seg.
Han delte menneskenes utvikling i 4 trinn.
1. Den sensomotoriske perioden
2. Den preoperasjonelle perioden
3. Den konkretoperasjonelle perioden
4. Den formaloperasjonelle perioden
Den første perioden mente han gikk fra barnet ble født til det var ca. 2 år. Dette er en periode hvor barnet utvikler konkrete handlinger. Eksempler på ulike ting et barn lærer i denne alderen er først å fremst sugeevnen. Andre ting kan være det å gripe fatt i noe, smake, kaste ting og krabbe. I tillegg utvikler ungene en slags tanke om at en ting er der selv om den kanskje er gjemt.
Den andre perioden er den som strekker seg fra barnet er ca. 2 år til det blir 7 år. Denne perioden er i følge Piaget perioden som forbereder neste periode. (Imsen 2005). Skjemaene barnet har, blir bygget opp på det mentale planet og de fysiske handlingene som skjedde i den forrige perioden blir gradvis internalisert. De handlingene de gjorde blir gjort uten at en tenker over det. I denne perioden begynner barnet å utvikle språket sitt og ifølge Piaget var det forståelsen som kom før språket. I dette stadiet hadde barnet vanskelig for å se fra andres synsvinkler og de kunne ikke tenke slik at hvis vi for eksempel hadde to glass med like mye vann i og så helte en den ene over i et større glass vil da ungene tro at det er mest i det glasset hvor vannet er høyest. De klarer ikke å se to ting på en gang.
Den tredje perioden går fra barnet er ca. 7 til det blir 11 år. Dette er det stadiet hvor tenkingen blir operasjonell og en kan se en sammenheng mellom de to vannglassene, som en ikke kunne i stadiet over. De klarer også i dette stadiet å tenke mer reversibelt. Det betyr at en for eksempel i matte forstår at addisjon og subtraksjon er motsatte regneoperasjoner. I dette stadiet vil barnet også være opptatt av hvordan ting henger sammen, og ikke bare kunne mestre ulike praktiske ting. I tillegg lærer ungene i denne perioden å se klassifikasjon og underordnede begreper. For eksempel ble insekt før brukt til alt fra flue til bie, men når klarer de å systematisere de.
I den fjerde perioden er alderen fra 11 år og oppover. På dette stadiet skal en kunne klare å tenke uten å konkretisere. I denne utviklingen skjer det at en tenker mer abstrakt og det blir da mulig å tenke på det som kan være mulig og ikke det som er virkelig. Med det mener en kanskje for eksempel at en kan stille hypoteser og teste de ut.
Denne teorien er det lite forskning rundt og det kan være at noen kanskje aldri når dette stadiet, at de bare holder seg på 3. stadiet? Dette er veldig mye omdiskutert og det er ikke noe konkret svar på om dette stadiet virkelig er en del av utviklingen til et menneske eller ikke.
søndag 9. november 2008
Kognitive læringprosesser
I ped timene denne uken har vi snakket om kognitive læringsprosesser. De tar utgangspunkt i det som skjer inni hodene til folket. Kognisjon betyr tenking. Det er ingen som vet akkurat hva som foregår inni hodene på andre mennesker, men det finnes noen teorier på hvordan en bedre kan forstå det som skjer. Kognitivisme er viktig å lære om fordi det kanskje kan hjelpe oss med å forstå hva elevene tenker.
Det er laget noen modeller innenfor denne tenkingen og en av disse er 3- trinnsmodellen. Denne er bygget opp på hvordan vi får inn informasjon i hjernen til vi lagrer denne informasjonen. Denne er sammenli
gnet med en datamaskin.
Det første trinnet er sanseregisteret: Dette registeret har ansvar for all informasjon som kommer inn i systemet og behandlingen av informasjonen som kommer inn skjer veldig raskt. Sansedata er hørsels- og synsinntrykk, berøring, smak, lukt. Det er disse som fanges opp først.
Det andre trinnet er korttidsminnet: Dette er den sentrale arbeidsenheten som kan sammenlignes med internminnet i datamaskinen. Her skjer det viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal kunne bli bevart.
I både dette trinnet og det første trinnet kan informasjonen falle ut og bli borte.
Det tredje trinnet er langtidsminnet: Dette minnet tar vare på informasjon og lagrer det over lengre tid. Jo mer repetisjon vi bruker på informasjonen vi har lagret her, jo lengre husker vi informasjonen. Dette minnet kan sammenlignes med harddisken på datamaskinen.
I en av timene vi hadde denne uken skulle vi prøve å lære oss de 14 største landområdene i verden ved hjelp av ting vi husker fra det landet eller ord/ting som er i navnet til landet. Vi skulle tenke oss en reiserute vi kjenner veldig godt. For eksempel fra vi kommer inn i huset
og går gjennom forskjellige rom. Det første landet var Russland. Da kan en for eksempel tenke seg en russ. Det andre var Canada, hvor vi kunne tenke oss en Kanadagås. Det tredje landområdet var USA, hvor vi kunne tenke på en Mikke Mus.
Dette skulle vi klare i løpet av 10 minutter. Etterpå kunne vi fortelle det til klassen og se om vi husket alle disse landene gjennom å fortelle den historien laget. Jeg prøvde å lage en reise inni hodet mitt, men klarte ikke å holde styr på hvilken rekkefølge tingene kom i når jeg gikk gjennom huset mitt og konkluderte med det, at kanskje ikke denne læringsmåten passet akkurat til meg.
Da kom jeg på når jeg skulle lære alle land og hovedsteder i hele verden utenom Europa i 10. klasse. Vi fikk utdelt kart over de fire verdensdelene vi skulle ha prøve i. På disse kartene står det nummer på landene og vi skulle skrive inn navn på land og hovedstad. Det jeg gjorde da for å lære dette, var at jeg tok en verdensdel om gangen og pugget land og hovedstad, jeg sa for eksempel: Norge - Oslo, Sverige- Stockholm osv. Dette var en veldig god læringsmåte for meg og jeg klarte de fleste land og hovedsteder i verden bare på grunn av pugging.
Hvilke læringsstrategier som fungerer for hver enkelt elev vil variere. Hver elev må finne sine egne strategier på hvordan en lærer og bruke disse strategiene effektivt. Det er viktig for læreren å presentere ulike læringsmetoder for elevene slik at de kan finne sin læringsmetode som fungerer best for dem. Det trenger heller ikke å være lik læringsmetode i alle fag. For eksempel i engelsk krever det en god del pugging på gloser for at en skal forstå og i andre fag kan det kreves andre læringsmetoder som for eksempel tankekart, notater og lignende.
Det er laget noen modeller innenfor denne tenkingen og en av disse er 3- trinnsmodellen. Denne er bygget opp på hvordan vi får inn informasjon i hjernen til vi lagrer denne informasjonen. Denne er sammenli
gnet med en datamaskin.Det første trinnet er sanseregisteret: Dette registeret har ansvar for all informasjon som kommer inn i systemet og behandlingen av informasjonen som kommer inn skjer veldig raskt. Sansedata er hørsels- og synsinntrykk, berøring, smak, lukt. Det er disse som fanges opp først.
Det andre trinnet er korttidsminnet: Dette er den sentrale arbeidsenheten som kan sammenlignes med internminnet i datamaskinen. Her skjer det viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal kunne bli bevart.
I både dette trinnet og det første trinnet kan informasjonen falle ut og bli borte.
Det tredje trinnet er langtidsminnet: Dette minnet tar vare på informasjon og lagrer det over lengre tid. Jo mer repetisjon vi bruker på informasjonen vi har lagret her, jo lengre husker vi informasjonen. Dette minnet kan sammenlignes med harddisken på datamaskinen.
I en av timene vi hadde denne uken skulle vi prøve å lære oss de 14 største landområdene i verden ved hjelp av ting vi husker fra det landet eller ord/ting som er i navnet til landet. Vi skulle tenke oss en reiserute vi kjenner veldig godt. For eksempel fra vi kommer inn i huset
og går gjennom forskjellige rom. Det første landet var Russland. Da kan en for eksempel tenke seg en russ. Det andre var Canada, hvor vi kunne tenke oss en Kanadagås. Det tredje landområdet var USA, hvor vi kunne tenke på en Mikke Mus.
Dette skulle vi klare i løpet av 10 minutter. Etterpå kunne vi fortelle det til klassen og se om vi husket alle disse landene gjennom å fortelle den historien laget. Jeg prøvde å lage en reise inni hodet mitt, men klarte ikke å holde styr på hvilken rekkefølge tingene kom i når jeg gikk gjennom huset mitt og konkluderte med det, at kanskje ikke denne læringsmåten passet akkurat til meg.
Da kom jeg på når jeg skulle lære alle land og hovedsteder i hele verden utenom Europa i 10. klasse. Vi fikk utdelt kart over de fire verdensdelene vi skulle ha prøve i. På disse kartene står det nummer på landene og vi skulle skrive inn navn på land og hovedstad. Det jeg gjorde da for å lære dette, var at jeg tok en verdensdel om gangen og pugget land og hovedstad, jeg sa for eksempel: Norge - Oslo, Sverige- Stockholm osv. Dette var en veldig god læringsmåte for meg og jeg klarte de fleste land og hovedsteder i verden bare på grunn av pugging.
Hvilke læringsstrategier som fungerer for hver enkelt elev vil variere. Hver elev må finne sine egne strategier på hvordan en lærer og bruke disse strategiene effektivt. Det er viktig for læreren å presentere ulike læringsmetoder for elevene slik at de kan finne sin læringsmetode som fungerer best for dem. Det trenger heller ikke å være lik læringsmetode i alle fag. For eksempel i engelsk krever det en god del pugging på gloser for at en skal forstå og i andre fag kan det kreves andre læringsmetoder som for eksempel tankekart, notater og lignende.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
