Ja, nå er julen så nær så nær og et nytt år står klar og venter på oss. Blogginnlegg har vært en fast innlevering i pedagogikkfaget dette halve året for alle i klasse A1. Dette har vært helt nytt for meg, og i begynnelsen var det veldig vanskelig, men etterhvert gikk det bedre.
Jeg fikk en siste oppgave å skrive blogging om blogging. Jeg skal reflektere hva jeg har fått ut av denne bloggen og hva som har vært bra eller dårlig med denne.
Det med blogging har på en måte vært en stressende faktor for meg. Innlevering hver fredag har gjort at en alltid utsetter det til siste dagen, spesielt når vi har pedagogikk på torsdagen og blir derfor en stressende faktor før helgen. Når fristen ble utsatt til søndagen, ble blogging også utsatt mer for min del. Det er både positive og negative sider med begge fristene og det beste for meg hadde kanskje vært å hatt fristen på fredag. Da hadde jeg fått gjort bloggen før helgen, og fortjent en god helg, istedenfor det stresset på søndagen med blogg.
Mine blogginnlegg dette semesteret har det vært mye teori i og kanskje litt for lite egne meninger og tanker rundt emnene vi har hatt om. I tillegg til innlegg, har vi fått i oppgave å skrive kommentarer i andre blogger og svare på kommentarer fra andre. Da blir det ofte slik at meningene kommer fram og en kan skrive sine tanker om emnet. Hvis noe blir misforstått, kan en også kommentere dette i kommentarene.
Dette har vært en veldig lærerik måte for meg å lære på gjennom disse kommentarene, og innlegget blir alltid en veldig fin repetisjon for meg.
Det å lese andre sine blogger, er veldig god måte å lære de forskjellige emnene i faget, spesielt fordi alle skriver om litt forskjellig og en får med seg litt fra forskjellige plasser og kan sette det sammen til en helhet.
Jeg tror ikke jeg ville endret på så mye, fordi det har vært en veldig læringsrik periode, hvor en har skrevet å kommentert andre blogger.
Så vil jeg ønske alle i A1 en riktig god jul og et godt nyttår=)
mandag 22. desember 2008
søndag 30. november 2008
VØL - en effektiv læringsstrategi?
Denne uken i pedagogikktimene har vi hatt om intelligens, ulike intelligenstyper og ulike læringsstiler.
Denne uken tenke jeg at jeg skulle skrive litt om den oppgaven vi fikk utdelt på torsdag. Vi fikk i oppgave å bruke læringsstrategier for å sette oss inn i teksten vi skulle lese og vi skulle finne poeng i denne teksten. Vi delte oss inn i grupper på 2 og 2 og skulle ta utgangspunkt i CRISS aktivitetene. Disse aktivitetene var lesing, tenking, snakking og skriving.
Lesing er det viktigste punktet. En må lese gjennom teksten for å få med seg innholdet, hva det handler om og forskjellige temaer i teksten. Hvis en jobber i større grupper kan det kanskje være lurt hvis en ikke har altfor god tid at alle ”skumleser” gjennom teksten. Da er det alltid slik at noen får med seg det samme som de andre, mens noen får med seg andre ting som ikke de andre har fått med seg.
Etterpå kan en tenke over hva teksten handlet om og gikk ut på. I tankeprosessen kan det skje mye og det er viktig å holde seg til teksten og ikke tenke seg utover andre ting.
En snakker med gruppen og kommer fram til ulike temaer i teksten, viktige punkter og andre ting som er viktig for å lære det som står i denne teksten. Det er viktig å snakke med hverandre for å forstå teksten skikkelig. Å skrive ned det en har fått med seg av teksten kan skje på mange forskjellige måter. Vi fikk ark med mange eksempler på hjelpeskjemaer og læringsstrategier. Et av hjelpeskjemaene heter VØL (Vet . Ønsker å lære – Lærte). Dette er en av de mest effektive strategiene for å lære en tekst. Skjemaet valgte jeg å bruke til teksten Forskning om tilpasset opplæring.
Når jeg leste om dette skjemaet, hvordan jeg skulle bruke det, ble jeg oppmerksom på at slike skjemaer bruker de i skolen der jeg hadde praksis. Elevene får et emne de skal jobbe med og de skal fylle ut et skjema for hva de vet om dette emne og hva de ønsker å lære. Når de har gått gjennom stoffet skal de skrive ned alt de har lært. Dette var også noe jeg brukte muntlig i undervisningen i praksisukene.
Ved å bruke dette skjemaet til teksten ”Forskning om tilpasset opplæring” har jeg lært en god del og fant ut at dette var en veldig effektiv læringsstrategi for meg. Men det finnes ulike læringsstrategier alt etter hva en skal lære og hvilket stoff det er.
Denne uken tenke jeg at jeg skulle skrive litt om den oppgaven vi fikk utdelt på torsdag. Vi fikk i oppgave å bruke læringsstrategier for å sette oss inn i teksten vi skulle lese og vi skulle finne poeng i denne teksten. Vi delte oss inn i grupper på 2 og 2 og skulle ta utgangspunkt i CRISS aktivitetene. Disse aktivitetene var lesing, tenking, snakking og skriving.
Lesing er det viktigste punktet. En må lese gjennom teksten for å få med seg innholdet, hva det handler om og forskjellige temaer i teksten. Hvis en jobber i større grupper kan det kanskje være lurt hvis en ikke har altfor god tid at alle ”skumleser” gjennom teksten. Da er det alltid slik at noen får med seg det samme som de andre, mens noen får med seg andre ting som ikke de andre har fått med seg.
Etterpå kan en tenke over hva teksten handlet om og gikk ut på. I tankeprosessen kan det skje mye og det er viktig å holde seg til teksten og ikke tenke seg utover andre ting.
En snakker med gruppen og kommer fram til ulike temaer i teksten, viktige punkter og andre ting som er viktig for å lære det som står i denne teksten. Det er viktig å snakke med hverandre for å forstå teksten skikkelig. Å skrive ned det en har fått med seg av teksten kan skje på mange forskjellige måter. Vi fikk ark med mange eksempler på hjelpeskjemaer og læringsstrategier. Et av hjelpeskjemaene heter VØL (Vet . Ønsker å lære – Lærte). Dette er en av de mest effektive strategiene for å lære en tekst. Skjemaet valgte jeg å bruke til teksten Forskning om tilpasset opplæring.
Når jeg leste om dette skjemaet, hvordan jeg skulle bruke det, ble jeg oppmerksom på at slike skjemaer bruker de i skolen der jeg hadde praksis. Elevene får et emne de skal jobbe med og de skal fylle ut et skjema for hva de vet om dette emne og hva de ønsker å lære. Når de har gått gjennom stoffet skal de skrive ned alt de har lært. Dette var også noe jeg brukte muntlig i undervisningen i praksisukene.
Ved å bruke dette skjemaet til teksten ”Forskning om tilpasset opplæring” har jeg lært en god del og fant ut at dette var en veldig effektiv læringsstrategi for meg. Men det finnes ulike læringsstrategier alt etter hva en skal lære og hvilket stoff det er.
søndag 23. november 2008
Homo Faber - det redskapsbrukende menneske
Dette perspektivet ser på læring gjennom samhandling og språk. Her er læring både en kulturell og en sosial prosess, den foregår mellom flere mennesker og ikke bare et enkelt individ. I dette perspektivet blir det også trukket fram hvorfor det sosiale fellesskapet, kulturen og språket danner den såkalte grunnmuren i barns læring og utvikling.
Innenfor denne teorien er det to mennesker som skiller seg ut. Han ene heter Lev Vygotskyj
og han andre heter Alexejev N. Leontjev. Vygotskyj var en russisk teoretiker, og Leontjev var også russisk, men han videreførte Vygotskys teorier.
Som en innledning til det sosiokulturelle perspektivet, fikk vi i oppgave å lage en liste over medierte hjelpemidler i hverdagen. Alt fra sko, klær, klokke, bil osv kommer kanskje med på en slik liste. Vi fikk videre en oppgave å sortere ut de 10 viktigste hjelpemidlene vi har i hverdagen vår. Her er min liste:
Tannkost, tannkrem, klær, mat, toalett, vask, nøkler, kjøleskap, transportmiddel og kulepenn.
Når en skal lage en slik liste tenker en egentlig bare på seg selv og hva jeg trenger. Det gjorde hvertfall jeg. Jeg tenkte mye på om mobilen skulle føres på listen eller ikke fordi jeg ikke klarer meg uten mobil en eneste dag. Men så kom jeg til å tenke på noe som kan være litt interessant. Jeg skal på en reise til Brasil neste år og tenkte litt på menneskene der. De har langt fra noen mobil, mange har ikke vann eller dusj/toalett. De har kanskje ikke klær/sko eller vann til å vaske de få klærne de har.
Det fikk meg til å tenke på hvor heldige vi er. Den listen over de 10 viktigste tingene våre, kunne ha blitt mange flere ting fordi vi bruker mer enn ti ting hver dag. Listen er ikke bare forskjellig fra person til person i klasserommet her i Norge, men den er totalt forskjellig fra en liste fra en Nordmann til en liste fra en fattig Brasilianer. Det er utrolig å tenke på hvor mye ting de kan klare seg uten så vi lever med hver dag og kanskje tar for gitt.
Innenfor denne teorien er det to mennesker som skiller seg ut. Han ene heter Lev Vygotskyj
og han andre heter Alexejev N. Leontjev. Vygotskyj var en russisk teoretiker, og Leontjev var også russisk, men han videreførte Vygotskys teorier.
Som en innledning til det sosiokulturelle perspektivet, fikk vi i oppgave å lage en liste over medierte hjelpemidler i hverdagen. Alt fra sko, klær, klokke, bil osv kommer kanskje med på en slik liste. Vi fikk videre en oppgave å sortere ut de 10 viktigste hjelpemidlene vi har i hverdagen vår. Her er min liste:
Tannkost, tannkrem, klær, mat, toalett, vask, nøkler, kjøleskap, transportmiddel og kulepenn.
Når en skal lage en slik liste tenker en egentlig bare på seg selv og hva jeg trenger. Det gjorde hvertfall jeg. Jeg tenkte mye på om mobilen skulle føres på listen eller ikke fordi jeg ikke klarer meg uten mobil en eneste dag. Men så kom jeg til å tenke på noe som kan være litt interessant. Jeg skal på en reise til Brasil neste år og tenkte litt på menneskene der. De har langt fra noen mobil, mange har ikke vann eller dusj/toalett. De har kanskje ikke klær/sko eller vann til å vaske de få klærne de har.
Det fikk meg til å tenke på hvor heldige vi er. Den listen over de 10 viktigste tingene våre, kunne ha blitt mange flere ting fordi vi bruker mer enn ti ting hver dag. Listen er ikke bare forskjellig fra person til person i klasserommet her i Norge, men den er totalt forskjellig fra en liste fra en Nordmann til en liste fra en fattig Brasilianer. Det er utrolig å tenke på hvor mye ting de kan klare seg uten så vi lever med hver dag og kanskje tar for gitt.
Alle disse hjelpemidlene har blitt oppfunnet av andre personer og som blir brukt rundt om hele verden. Vygotskyj bygde opp en psykologi med fokus på fysiske og kognitive redskaper. De fysiske redskapene var redskaper som data, hammer, penn osv. De kognitive redskapene var språket. Han mente at mennesket var ” Homo Faber” altså ”det redskapsbrukende menneske”.
For eksempel kan en ikke i dag ta notater uten en blyant/penn eller en datamaskin.
Uten språk, hadde en ikke klart å kommunisere så godt, enn hvis en har et språk.
Redskapene er formidlende eller medierende og de står mellom menneskene og verden.
mandag 17. november 2008
Piagets stadieteorier
Denne uken har vi hatt om konstruktivismen.
Vi diskuterte definisjoner om hva det var og kom fram til en del ting. Det ene var at konstruktivisme er prøving og feiling. Vi prøver ut noe og hvis vi feiler, kan vi lære av feilene våre. Kunnskap kan ikke i konstruktivismen overføres til elevene, men elevene må selv konstruere sin egen versjon av kunnskapen. Her er elevene i fokus og ikke lærere og dens undervisning.
Vi har snakket om individuell konstruktivisme og under denne kommer Jean Piaget. Han var egentlig en biolog, og brukte ofte biologien i sine forskninger. Han var en erkjennelses teoretiker og var ikke så opptatt av pedagogiske spørsmål, men heller hvordan kunnskap utviklet seg.
Han delte menneskenes utvikling i 4 trinn.
1. Den sensomotoriske perioden
2. Den preoperasjonelle perioden
3. Den konkretoperasjonelle perioden
4. Den formaloperasjonelle perioden
Den første perioden mente han gikk fra barnet ble født til det var ca. 2 år. Dette er en periode hvor barnet utvikler konkrete handlinger. Eksempler på ulike ting et barn lærer i denne alderen er først å fremst sugeevnen. Andre ting kan være det å gripe fatt i noe, smake, kaste ting og krabbe. I tillegg utvikler ungene en slags tanke om at en ting er der selv om den kanskje er gjemt.
Den andre perioden er den som strekker seg fra barnet er ca. 2 år til det blir 7 år. Denne perioden er i følge Piaget perioden som forbereder neste periode. (Imsen 2005). Skjemaene barnet har, blir bygget opp på det mentale planet og de fysiske handlingene som skjedde i den forrige perioden blir gradvis internalisert. De handlingene de gjorde blir gjort uten at en tenker over det. I denne perioden begynner barnet å utvikle språket sitt og ifølge Piaget var det forståelsen som kom før språket. I dette stadiet hadde barnet vanskelig for å se fra andres synsvinkler og de kunne ikke tenke slik at hvis vi for eksempel hadde to glass med like mye vann i og så helte en den ene over i et større glass vil da ungene tro at det er mest i det glasset hvor vannet er høyest. De klarer ikke å se to ting på en gang.
Den tredje perioden går fra barnet er ca. 7 til det blir 11 år. Dette er det stadiet hvor tenkingen blir operasjonell og en kan se en sammenheng mellom de to vannglassene, som en ikke kunne i stadiet over. De klarer også i dette stadiet å tenke mer reversibelt. Det betyr at en for eksempel i matte forstår at addisjon og subtraksjon er motsatte regneoperasjoner. I dette stadiet vil barnet også være opptatt av hvordan ting henger sammen, og ikke bare kunne mestre ulike praktiske ting. I tillegg lærer ungene i denne perioden å se klassifikasjon og underordnede begreper. For eksempel ble insekt før brukt til alt fra flue til bie, men når klarer de å systematisere de.
I den fjerde perioden er alderen fra 11 år og oppover. På dette stadiet skal en kunne klare å tenke uten å konkretisere. I denne utviklingen skjer det at en tenker mer abstrakt og det blir da mulig å tenke på det som kan være mulig og ikke det som er virkelig. Med det mener en kanskje for eksempel at en kan stille hypoteser og teste de ut.
Denne teorien er det lite forskning rundt og det kan være at noen kanskje aldri når dette stadiet, at de bare holder seg på 3. stadiet? Dette er veldig mye omdiskutert og det er ikke noe konkret svar på om dette stadiet virkelig er en del av utviklingen til et menneske eller ikke.
Vi diskuterte definisjoner om hva det var og kom fram til en del ting. Det ene var at konstruktivisme er prøving og feiling. Vi prøver ut noe og hvis vi feiler, kan vi lære av feilene våre. Kunnskap kan ikke i konstruktivismen overføres til elevene, men elevene må selv konstruere sin egen versjon av kunnskapen. Her er elevene i fokus og ikke lærere og dens undervisning.
Vi har snakket om individuell konstruktivisme og under denne kommer Jean Piaget. Han var egentlig en biolog, og brukte ofte biologien i sine forskninger. Han var en erkjennelses teoretiker og var ikke så opptatt av pedagogiske spørsmål, men heller hvordan kunnskap utviklet seg.
Han delte menneskenes utvikling i 4 trinn.
1. Den sensomotoriske perioden
2. Den preoperasjonelle perioden
3. Den konkretoperasjonelle perioden
4. Den formaloperasjonelle perioden
Den første perioden mente han gikk fra barnet ble født til det var ca. 2 år. Dette er en periode hvor barnet utvikler konkrete handlinger. Eksempler på ulike ting et barn lærer i denne alderen er først å fremst sugeevnen. Andre ting kan være det å gripe fatt i noe, smake, kaste ting og krabbe. I tillegg utvikler ungene en slags tanke om at en ting er der selv om den kanskje er gjemt.
Den andre perioden er den som strekker seg fra barnet er ca. 2 år til det blir 7 år. Denne perioden er i følge Piaget perioden som forbereder neste periode. (Imsen 2005). Skjemaene barnet har, blir bygget opp på det mentale planet og de fysiske handlingene som skjedde i den forrige perioden blir gradvis internalisert. De handlingene de gjorde blir gjort uten at en tenker over det. I denne perioden begynner barnet å utvikle språket sitt og ifølge Piaget var det forståelsen som kom før språket. I dette stadiet hadde barnet vanskelig for å se fra andres synsvinkler og de kunne ikke tenke slik at hvis vi for eksempel hadde to glass med like mye vann i og så helte en den ene over i et større glass vil da ungene tro at det er mest i det glasset hvor vannet er høyest. De klarer ikke å se to ting på en gang.
Den tredje perioden går fra barnet er ca. 7 til det blir 11 år. Dette er det stadiet hvor tenkingen blir operasjonell og en kan se en sammenheng mellom de to vannglassene, som en ikke kunne i stadiet over. De klarer også i dette stadiet å tenke mer reversibelt. Det betyr at en for eksempel i matte forstår at addisjon og subtraksjon er motsatte regneoperasjoner. I dette stadiet vil barnet også være opptatt av hvordan ting henger sammen, og ikke bare kunne mestre ulike praktiske ting. I tillegg lærer ungene i denne perioden å se klassifikasjon og underordnede begreper. For eksempel ble insekt før brukt til alt fra flue til bie, men når klarer de å systematisere de.
I den fjerde perioden er alderen fra 11 år og oppover. På dette stadiet skal en kunne klare å tenke uten å konkretisere. I denne utviklingen skjer det at en tenker mer abstrakt og det blir da mulig å tenke på det som kan være mulig og ikke det som er virkelig. Med det mener en kanskje for eksempel at en kan stille hypoteser og teste de ut.
Denne teorien er det lite forskning rundt og det kan være at noen kanskje aldri når dette stadiet, at de bare holder seg på 3. stadiet? Dette er veldig mye omdiskutert og det er ikke noe konkret svar på om dette stadiet virkelig er en del av utviklingen til et menneske eller ikke.
søndag 9. november 2008
Kognitive læringprosesser
I ped timene denne uken har vi snakket om kognitive læringsprosesser. De tar utgangspunkt i det som skjer inni hodene til folket. Kognisjon betyr tenking. Det er ingen som vet akkurat hva som foregår inni hodene på andre mennesker, men det finnes noen teorier på hvordan en bedre kan forstå det som skjer. Kognitivisme er viktig å lære om fordi det kanskje kan hjelpe oss med å forstå hva elevene tenker.
Det er laget noen modeller innenfor denne tenkingen og en av disse er 3- trinnsmodellen. Denne er bygget opp på hvordan vi får inn informasjon i hjernen til vi lagrer denne informasjonen. Denne er sammenli
gnet med en datamaskin.
Det første trinnet er sanseregisteret: Dette registeret har ansvar for all informasjon som kommer inn i systemet og behandlingen av informasjonen som kommer inn skjer veldig raskt. Sansedata er hørsels- og synsinntrykk, berøring, smak, lukt. Det er disse som fanges opp først.
Det andre trinnet er korttidsminnet: Dette er den sentrale arbeidsenheten som kan sammenlignes med internminnet i datamaskinen. Her skjer det viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal kunne bli bevart.
I både dette trinnet og det første trinnet kan informasjonen falle ut og bli borte.
Det tredje trinnet er langtidsminnet: Dette minnet tar vare på informasjon og lagrer det over lengre tid. Jo mer repetisjon vi bruker på informasjonen vi har lagret her, jo lengre husker vi informasjonen. Dette minnet kan sammenlignes med harddisken på datamaskinen.
I en av timene vi hadde denne uken skulle vi prøve å lære oss de 14 største landområdene i verden ved hjelp av ting vi husker fra det landet eller ord/ting som er i navnet til landet. Vi skulle tenke oss en reiserute vi kjenner veldig godt. For eksempel fra vi kommer inn i huset
og går gjennom forskjellige rom. Det første landet var Russland. Da kan en for eksempel tenke seg en russ. Det andre var Canada, hvor vi kunne tenke oss en Kanadagås. Det tredje landområdet var USA, hvor vi kunne tenke på en Mikke Mus.
Dette skulle vi klare i løpet av 10 minutter. Etterpå kunne vi fortelle det til klassen og se om vi husket alle disse landene gjennom å fortelle den historien laget. Jeg prøvde å lage en reise inni hodet mitt, men klarte ikke å holde styr på hvilken rekkefølge tingene kom i når jeg gikk gjennom huset mitt og konkluderte med det, at kanskje ikke denne læringsmåten passet akkurat til meg.
Da kom jeg på når jeg skulle lære alle land og hovedsteder i hele verden utenom Europa i 10. klasse. Vi fikk utdelt kart over de fire verdensdelene vi skulle ha prøve i. På disse kartene står det nummer på landene og vi skulle skrive inn navn på land og hovedstad. Det jeg gjorde da for å lære dette, var at jeg tok en verdensdel om gangen og pugget land og hovedstad, jeg sa for eksempel: Norge - Oslo, Sverige- Stockholm osv. Dette var en veldig god læringsmåte for meg og jeg klarte de fleste land og hovedsteder i verden bare på grunn av pugging.
Hvilke læringsstrategier som fungerer for hver enkelt elev vil variere. Hver elev må finne sine egne strategier på hvordan en lærer og bruke disse strategiene effektivt. Det er viktig for læreren å presentere ulike læringsmetoder for elevene slik at de kan finne sin læringsmetode som fungerer best for dem. Det trenger heller ikke å være lik læringsmetode i alle fag. For eksempel i engelsk krever det en god del pugging på gloser for at en skal forstå og i andre fag kan det kreves andre læringsmetoder som for eksempel tankekart, notater og lignende.
Det er laget noen modeller innenfor denne tenkingen og en av disse er 3- trinnsmodellen. Denne er bygget opp på hvordan vi får inn informasjon i hjernen til vi lagrer denne informasjonen. Denne er sammenli
gnet med en datamaskin.Det første trinnet er sanseregisteret: Dette registeret har ansvar for all informasjon som kommer inn i systemet og behandlingen av informasjonen som kommer inn skjer veldig raskt. Sansedata er hørsels- og synsinntrykk, berøring, smak, lukt. Det er disse som fanges opp først.
Det andre trinnet er korttidsminnet: Dette er den sentrale arbeidsenheten som kan sammenlignes med internminnet i datamaskinen. Her skjer det viktig bearbeiding av inntrykkene for at de skal kunne bli bevart.
I både dette trinnet og det første trinnet kan informasjonen falle ut og bli borte.
Det tredje trinnet er langtidsminnet: Dette minnet tar vare på informasjon og lagrer det over lengre tid. Jo mer repetisjon vi bruker på informasjonen vi har lagret her, jo lengre husker vi informasjonen. Dette minnet kan sammenlignes med harddisken på datamaskinen.
I en av timene vi hadde denne uken skulle vi prøve å lære oss de 14 største landområdene i verden ved hjelp av ting vi husker fra det landet eller ord/ting som er i navnet til landet. Vi skulle tenke oss en reiserute vi kjenner veldig godt. For eksempel fra vi kommer inn i huset
og går gjennom forskjellige rom. Det første landet var Russland. Da kan en for eksempel tenke seg en russ. Det andre var Canada, hvor vi kunne tenke oss en Kanadagås. Det tredje landområdet var USA, hvor vi kunne tenke på en Mikke Mus.
Dette skulle vi klare i løpet av 10 minutter. Etterpå kunne vi fortelle det til klassen og se om vi husket alle disse landene gjennom å fortelle den historien laget. Jeg prøvde å lage en reise inni hodet mitt, men klarte ikke å holde styr på hvilken rekkefølge tingene kom i når jeg gikk gjennom huset mitt og konkluderte med det, at kanskje ikke denne læringsmåten passet akkurat til meg.
Da kom jeg på når jeg skulle lære alle land og hovedsteder i hele verden utenom Europa i 10. klasse. Vi fikk utdelt kart over de fire verdensdelene vi skulle ha prøve i. På disse kartene står det nummer på landene og vi skulle skrive inn navn på land og hovedstad. Det jeg gjorde da for å lære dette, var at jeg tok en verdensdel om gangen og pugget land og hovedstad, jeg sa for eksempel: Norge - Oslo, Sverige- Stockholm osv. Dette var en veldig god læringsmåte for meg og jeg klarte de fleste land og hovedsteder i verden bare på grunn av pugging.
Hvilke læringsstrategier som fungerer for hver enkelt elev vil variere. Hver elev må finne sine egne strategier på hvordan en lærer og bruke disse strategiene effektivt. Det er viktig for læreren å presentere ulike læringsmetoder for elevene slik at de kan finne sin læringsmetode som fungerer best for dem. Det trenger heller ikke å være lik læringsmetode i alle fag. For eksempel i engelsk krever det en god del pugging på gloser for at en skal forstå og i andre fag kan det kreves andre læringsmetoder som for eksempel tankekart, notater og lignende.
mandag 27. oktober 2008
Giring og kløtsjing - automatisert?
Jeg tenkte siden jeg bare har lagt inn noe om hva læring er og hvordan jeg lærer, vil jeg bare komme med noen tanker jeg kom til å tenke på når jeg kjørte hjem til Stord i helga.
Behavioristene er opptatt av det ytre av læringsteoriene. De mener at en egentlig kan alt, en må bare grave det frem i hodene. Ved hjelp av rett stimulering, kan alle lære alt.
Det finnes tre ulike teoritradisjoner med ulike teoretikere i hver kategori:
Her har vi klassisk betinging: Pavlov og John Watson
- Her skjer det overføring av følelser og enkel reflekslæring
- Reaksjoner blir automatisert og det skjer ufrivillige responser
Her har vi Operant betinging: Skinner
- Under denne kategorien kommer straff og belønning som vi har snakket mye om i timene og som og som jeg synes er, i mange situasjoner, viktig å bruke fordi elevene får noe igjen for dette.
- De er også opptatt av å se hva som skjer etter responsen. De vil se om atferden gjentas eller ikke.
Her kommer sosial læringsteori: Bandura.
- Bandura vil se mentale sider av elevene, som hva de forventer og hva de husker.
Det jeg tekte på når jeg kjørte var den hunden som vi matet på skolen. Den ble glad når han fikk mat, men hvis du ringte med bjella for fort så ble den sur. Derfor måtte en vente med å ringe med bjella helt til den visste at når en ringte med bjella så fikk den mat.
Pavlov sin teori går ut på automatisering, en skal ha en betinget lært atferd.
Den hunden begynte jo da med å forbinde bjella med mat. Akkurat som andre kom med eksempler i klassen om at hunden deres kom når de gjorde noe, fordi den forbandt det med noe.
Noe lignende tenkte jeg på når jeg kjørte tilbake til Stord på søndag. I et kryss måtte jeg gire ned, og når jeg skulle gire opp igjen så tenkte jeg på at jeg automatisk slapp ut foten som gidde gass samtidig som jeg trykte inn kløtsjen. Når jeg tenkte over det så har det ikke alltid vært automatisk at jeg har sluppet gasspedalen samtidig som jeg har trykket inn kløtsjen. Jeg har i øvingskjørings fasen måtte tenkt hele tiden på hvordan jeg skal gjøre det, men nå går det jo automatisk!! Liten tanke vekker dette!:)
Det finnes sikkert mange andre eksempler på automatisering av andre ting. Men her var en.
Behavioristene er opptatt av det ytre av læringsteoriene. De mener at en egentlig kan alt, en må bare grave det frem i hodene. Ved hjelp av rett stimulering, kan alle lære alt.
Det finnes tre ulike teoritradisjoner med ulike teoretikere i hver kategori:
Her har vi klassisk betinging: Pavlov og John Watson
- Her skjer det overføring av følelser og enkel reflekslæring
- Reaksjoner blir automatisert og det skjer ufrivillige responser
Her har vi Operant betinging: Skinner
- Under denne kategorien kommer straff og belønning som vi har snakket mye om i timene og som og som jeg synes er, i mange situasjoner, viktig å bruke fordi elevene får noe igjen for dette.
- De er også opptatt av å se hva som skjer etter responsen. De vil se om atferden gjentas eller ikke.
Her kommer sosial læringsteori: Bandura.
- Bandura vil se mentale sider av elevene, som hva de forventer og hva de husker.
Det jeg tekte på når jeg kjørte var den hunden som vi matet på skolen. Den ble glad når han fikk mat, men hvis du ringte med bjella for fort så ble den sur. Derfor måtte en vente med å ringe med bjella helt til den visste at når en ringte med bjella så fikk den mat.
Pavlov sin teori går ut på automatisering, en skal ha en betinget lært atferd.
Den hunden begynte jo da med å forbinde bjella med mat. Akkurat som andre kom med eksempler i klassen om at hunden deres kom når de gjorde noe, fordi den forbandt det med noe.
Noe lignende tenkte jeg på når jeg kjørte tilbake til Stord på søndag. I et kryss måtte jeg gire ned, og når jeg skulle gire opp igjen så tenkte jeg på at jeg automatisk slapp ut foten som gidde gass samtidig som jeg trykte inn kløtsjen. Når jeg tenkte over det så har det ikke alltid vært automatisk at jeg har sluppet gasspedalen samtidig som jeg har trykket inn kløtsjen. Jeg har i øvingskjørings fasen måtte tenkt hele tiden på hvordan jeg skal gjøre det, men nå går det jo automatisk!! Liten tanke vekker dette!:)
Det finnes sikkert mange andre eksempler på automatisering av andre ting. Men her var en.
tirsdag 14. oktober 2008
Læring- hva er det?
Denne uken i ped-timene, til nå, har vi snakket om ulike syn på læring, hva læring er og hvordan læring skjer. I timene på tirsdag fikk vi en oppgave hvor vi skulle skrive hva vi personlig mente læring var, hvordan læring skjer og hvordan vi lærer best.
Det var mange gode refleksjoner rundt dette emnet i klassen og ingenting av momentene som ble nevnt var feil. Det finnes ikke et riktig svar på hva læring er. Det er ulike teorier rundt det med læring og en kan ikke si at det ene er rett og det andre galt.
Læring kan være så mye. I klassen i dag tok vi opp mange interessante ting på hva læring er. Jeg mener læring er det å tilegne seg kunnskap som en uansett får bruk for seinere. Læring hjelper til selvutvikling og jo er vi kan, jo lenger kan vi komme i livet vårt. Vi får flere muligheter og valg. Læring hjelper til forståelse av ting i samfunnet som har skjedd eller som skjer akkurat nå.
I tillegg har vi veldig nytte av læring. I den fasen vi er i nå, har vi veldig nytte av det vi holder på med i norsk, matte og pedagogikk for å bli gode allmennlærere. Spesielt pedagogikk, hvor vi går inn på det å bli lærer, hvordan en skal planlegge en undervisningsøkt, ulike undervisningsformer, skolen som sosialiseringsarena og veldig mye annet som en lærer må kunne får å forstå den han holder på med.
Hvordan lærer jeg best?
Jeg tror jeg lærer best når læreren gjennomgår stoffet og jeg får tid til å lese gjennom stoffet og skrive notater etter hvert som læreren gjennomgår stoffet og som jeg leser. I klassen ble det i tillegg nevnt det med å samarbeide. Jeg tror de fleste lærer godt når de har gruppearbeid og skal samarbeide om oppgaver. Spesielt når en skal snakke om ting og hva de mener om det. Da får i hvert fall jeg et bedre syn på hva det er vi skal lære. I tillegg kan en lære ved å observere andre, slik vi så i den filmen, som viste de negative sidene ungene lærer av voksne. I tillegg lærer en veldig mye når en for eksempel er ute i praksis. Når jeg gikk på servitør, var vi ute i praksis to ganger, og jeg lærte sykt mye, men praksisen endte dessverre med at jeg ikke ville bli det. Men samtidig så kom det noe godt ut av det. Hadde jeg ikke prøvd det ut i praksis så ville jeg heller ikke ha skjønt at det var så vanskelig og så travelt hele tiden.
Læring er sentralt i didaktikken og det er tre punkter som er viktige:
- innhold eller kunnskap i læringen (HVA)
- en prosess (HVORDAN). Som Steinar nevnte i timen så må det skje en prosess for at en skal kunne lære. En kan ikke bare stappe en minnebrikke i hodet når en skal reise til Kina, slik at en kan kinesisk. Det skal skje en utvikling i læringen.
- Det siste punktet er funksjon. Hvorfor lære dette?.
Det finnes flere læringsteorier og vi ble presentert for fire i dag:
Behavioristisk læringsteori
Kognitivistisk læringsteori
Konstruktivistisk læringsteori
Sosiokulturell læringsteori.
Denne tirsdagen gikk vi gjennom den behavioristiske læringsteorien.
Jeg er egentlig litt usikker på hvilken læringsteori jeg vil forholde meg til, siden vi ikke har gått skikkelig igjennom alle ennå, så derfor vil jeg holde meg litt nøytral i dette innlegget og heller komme sterkere tilbake når vi har lært om resten av læringsteoriene.
Det var mange gode refleksjoner rundt dette emnet i klassen og ingenting av momentene som ble nevnt var feil. Det finnes ikke et riktig svar på hva læring er. Det er ulike teorier rundt det med læring og en kan ikke si at det ene er rett og det andre galt.
Læring kan være så mye. I klassen i dag tok vi opp mange interessante ting på hva læring er. Jeg mener læring er det å tilegne seg kunnskap som en uansett får bruk for seinere. Læring hjelper til selvutvikling og jo er vi kan, jo lenger kan vi komme i livet vårt. Vi får flere muligheter og valg. Læring hjelper til forståelse av ting i samfunnet som har skjedd eller som skjer akkurat nå.
I tillegg har vi veldig nytte av læring. I den fasen vi er i nå, har vi veldig nytte av det vi holder på med i norsk, matte og pedagogikk for å bli gode allmennlærere. Spesielt pedagogikk, hvor vi går inn på det å bli lærer, hvordan en skal planlegge en undervisningsøkt, ulike undervisningsformer, skolen som sosialiseringsarena og veldig mye annet som en lærer må kunne får å forstå den han holder på med.
Hvordan lærer jeg best?
Jeg tror jeg lærer best når læreren gjennomgår stoffet og jeg får tid til å lese gjennom stoffet og skrive notater etter hvert som læreren gjennomgår stoffet og som jeg leser. I klassen ble det i tillegg nevnt det med å samarbeide. Jeg tror de fleste lærer godt når de har gruppearbeid og skal samarbeide om oppgaver. Spesielt når en skal snakke om ting og hva de mener om det. Da får i hvert fall jeg et bedre syn på hva det er vi skal lære. I tillegg kan en lære ved å observere andre, slik vi så i den filmen, som viste de negative sidene ungene lærer av voksne. I tillegg lærer en veldig mye når en for eksempel er ute i praksis. Når jeg gikk på servitør, var vi ute i praksis to ganger, og jeg lærte sykt mye, men praksisen endte dessverre med at jeg ikke ville bli det. Men samtidig så kom det noe godt ut av det. Hadde jeg ikke prøvd det ut i praksis så ville jeg heller ikke ha skjønt at det var så vanskelig og så travelt hele tiden.
Læring er sentralt i didaktikken og det er tre punkter som er viktige:
- innhold eller kunnskap i læringen (HVA)
- en prosess (HVORDAN). Som Steinar nevnte i timen så må det skje en prosess for at en skal kunne lære. En kan ikke bare stappe en minnebrikke i hodet når en skal reise til Kina, slik at en kan kinesisk. Det skal skje en utvikling i læringen.
- Det siste punktet er funksjon. Hvorfor lære dette?.
Det finnes flere læringsteorier og vi ble presentert for fire i dag:
Behavioristisk læringsteori
Kognitivistisk læringsteori
Konstruktivistisk læringsteori
Sosiokulturell læringsteori.
Denne tirsdagen gikk vi gjennom den behavioristiske læringsteorien.
Jeg er egentlig litt usikker på hvilken læringsteori jeg vil forholde meg til, siden vi ikke har gått skikkelig igjennom alle ennå, så derfor vil jeg holde meg litt nøytral i dette innlegget og heller komme sterkere tilbake når vi har lært om resten av læringsteoriene.
fredag 10. oktober 2008
Mislukka lærar eller ein lærar som lukkast?
I pedagogikk timane denne uka har me snakka om det å vere ein mislukka eller lukka lærar. Det minte meg litt om den tida eg gjekk på ungdomsskolen. Derfor vil eg gjerne skrive nokon ord om dette i bloggen min denne uka.
Å vera ein lærar er ikkje alltid like lett. Det kan slå begge veier. Enten kan ein bli ein mislukka lærar eller ein lærer som lukkas. For å definere kva den læraren har så lukkas kan nemnes at ein har humoristisk sans, er effektiv med arbeidet sitt og observant på kva som skjer i klasserommet, vera fleksibel og førebyggjande slik at elevane veit at dei kan snakka med dei og til å stole på. Elevane må vere sikre på at dei kan stole på deg slik at dei fortel deg alt dei treng å fortelje deg og spesielt viss det er ting som plagar eleven.
Den mislukka læraren kan då til dømes være at ein ikkje godtar kritikk frå både elevar og lærarar. Det kan vere at ein berre er undervisningsfokusert og ikkje har fokus på læringsutbyttet. Det er viktig å vite at undervisning er ikkje det same som læring! For å få eit godt læringsutbytte er det viktig med eit godt, gjennomtenkt fysisk tilrettelegging og ha avtalte grenser. Det er viktig at elevane veit kor grensene dine går, og at ein blir merksam når ein elev prøver å overgå dei.
Det kan vere at læraren blir meir kompis til elevane, enn det han burde være og kanskje er ein dårleg undervisar. Viss ein blir for mykje kompis med elevane, kan elevane utnytta det og tru at dei slepper unna eit arbeid. Alle desse døma treng ikkje alltid å vere negative.
Kva er det med ein lærar og det å ha stil? Er det viktig for ein lærar å ha god stil?
Når eg som lærarstudent var ute i den første praksisperioden, tenkte eg på det med stil, kva ein skal ha på seg når ein jobbar med andre barn og kva ein må ta omsyn til. Ein kan ikkje komma på skolen i kler som klart skiljar deg ut frå fellesskapet, meiner eg. For eksempel som me har snakka om før i ped timane, at me ikkje skal ha til dømes t-skjorter der det står banne ord på eller andre ting som ikkje egner seg i skulen. Ein skal finne sin eigen stil og ha sjølvinnsikt, vera seg sjølv.
På ungdomsskulen hadde eg ein lærar i fransk, som er eit eksempel på den dårlege læraren. Me fikk han fordi han me hadde først, hadde for mange andre oppgåver å ta seg av at han ikkje kunne ha oss lenger. Det var eigentleg litt trist fordi han var ein veldig strenge lærar og som eg har satt stor pris på i dei seinare årene, sjølv om eg ikkje gjorde det når eg gjekk på ungdomsskulen. Han gav oss masse lekser og viss me ikkje gjorde leksene, så måtte me gjer dei tre gonger. Ikkje at det var så mykje lekser me fekk heller. Han visste korleis han skulle få respekt i klassen og han hadde vært lærar i så mange år at han nesten var klar for pensjonsalder. Men likevel var det mange som saknet han når me måtte bytte lærar.
Den andre læraren var ikkje så opptatt av at me skulle lære fransk, men heller lære om kulturen og om kva som hadde skjedd i Frankrike. I og for seg var det og ein viktig del av det å lære språket fransk, men me kom der for å lære om språket, og ikkje om kulturen og om han sjølv. Ja, for han kom og med mange historier med ting han hadde opplevd og sett som kanskje ikkje hadde så mye med Frankrike ein gong å gjøre. Han kom heile tida på villspor og klarte ikkje å ha fokus på læring. Det vart så gale at elevane sjølv gjekk opp til rektor og protesterte mot denne læraren. Dei ville lære språket og snakka på fransk og ikkje alt anna.
Etter denne protesten mot denne læraren, ble han i alle fall litt meir bevisst på det å lære oss språket, i staden for å snakke om alt anna. Det gjorde at mange lærte i alle fall litt meir språk når dei gjekk ut av tiande (for dette var det siste året på ung. skulen) enn det dei hadde lært det siste året. Eg trur og håpar han har halde fram med det å undervise og haldt fokuset på det å lære språket, framfor det med å fortelje om alt anna i seinare tid.
Slike episodar er det sikkert mange som kjenner seg igjen i. Derfor er det viktig å lære av og deira feil og vite at sånn skal det ikkje være i ein undervisning. Me har mykje å lære av før me blir noen gode lærarar, og det viktigaste er at vite at ein ikkje kan bli ein god lærar etter bare noen få økter med undervisning, men at ein må ta til seg kritikk frå andre lærarar og lære av feilane sine. Ein må kunne reflektere over feilane sine og sjå kva som har ført til at ein slik feil har oppstått og prøve å unngå det ein anna gang.
Å vera ein lærar er ikkje alltid like lett. Det kan slå begge veier. Enten kan ein bli ein mislukka lærar eller ein lærer som lukkas. For å definere kva den læraren har så lukkas kan nemnes at ein har humoristisk sans, er effektiv med arbeidet sitt og observant på kva som skjer i klasserommet, vera fleksibel og førebyggjande slik at elevane veit at dei kan snakka med dei og til å stole på. Elevane må vere sikre på at dei kan stole på deg slik at dei fortel deg alt dei treng å fortelje deg og spesielt viss det er ting som plagar eleven.
Den mislukka læraren kan då til dømes være at ein ikkje godtar kritikk frå både elevar og lærarar. Det kan vere at ein berre er undervisningsfokusert og ikkje har fokus på læringsutbyttet. Det er viktig å vite at undervisning er ikkje det same som læring! For å få eit godt læringsutbytte er det viktig med eit godt, gjennomtenkt fysisk tilrettelegging og ha avtalte grenser. Det er viktig at elevane veit kor grensene dine går, og at ein blir merksam når ein elev prøver å overgå dei.
Det kan vere at læraren blir meir kompis til elevane, enn det han burde være og kanskje er ein dårleg undervisar. Viss ein blir for mykje kompis med elevane, kan elevane utnytta det og tru at dei slepper unna eit arbeid. Alle desse døma treng ikkje alltid å vere negative.
Kva er det med ein lærar og det å ha stil? Er det viktig for ein lærar å ha god stil?
Når eg som lærarstudent var ute i den første praksisperioden, tenkte eg på det med stil, kva ein skal ha på seg når ein jobbar med andre barn og kva ein må ta omsyn til. Ein kan ikkje komma på skolen i kler som klart skiljar deg ut frå fellesskapet, meiner eg. For eksempel som me har snakka om før i ped timane, at me ikkje skal ha til dømes t-skjorter der det står banne ord på eller andre ting som ikkje egner seg i skulen. Ein skal finne sin eigen stil og ha sjølvinnsikt, vera seg sjølv.
På ungdomsskulen hadde eg ein lærar i fransk, som er eit eksempel på den dårlege læraren. Me fikk han fordi han me hadde først, hadde for mange andre oppgåver å ta seg av at han ikkje kunne ha oss lenger. Det var eigentleg litt trist fordi han var ein veldig strenge lærar og som eg har satt stor pris på i dei seinare årene, sjølv om eg ikkje gjorde det når eg gjekk på ungdomsskulen. Han gav oss masse lekser og viss me ikkje gjorde leksene, så måtte me gjer dei tre gonger. Ikkje at det var så mykje lekser me fekk heller. Han visste korleis han skulle få respekt i klassen og han hadde vært lærar i så mange år at han nesten var klar for pensjonsalder. Men likevel var det mange som saknet han når me måtte bytte lærar.
Den andre læraren var ikkje så opptatt av at me skulle lære fransk, men heller lære om kulturen og om kva som hadde skjedd i Frankrike. I og for seg var det og ein viktig del av det å lære språket fransk, men me kom der for å lære om språket, og ikkje om kulturen og om han sjølv. Ja, for han kom og med mange historier med ting han hadde opplevd og sett som kanskje ikkje hadde så mye med Frankrike ein gong å gjøre. Han kom heile tida på villspor og klarte ikkje å ha fokus på læring. Det vart så gale at elevane sjølv gjekk opp til rektor og protesterte mot denne læraren. Dei ville lære språket og snakka på fransk og ikkje alt anna.
Etter denne protesten mot denne læraren, ble han i alle fall litt meir bevisst på det å lære oss språket, i staden for å snakke om alt anna. Det gjorde at mange lærte i alle fall litt meir språk når dei gjekk ut av tiande (for dette var det siste året på ung. skulen) enn det dei hadde lært det siste året. Eg trur og håpar han har halde fram med det å undervise og haldt fokuset på det å lære språket, framfor det med å fortelje om alt anna i seinare tid.
Slike episodar er det sikkert mange som kjenner seg igjen i. Derfor er det viktig å lære av og deira feil og vite at sånn skal det ikkje være i ein undervisning. Me har mykje å lære av før me blir noen gode lærarar, og det viktigaste er at vite at ein ikkje kan bli ein god lærar etter bare noen få økter med undervisning, men at ein må ta til seg kritikk frå andre lærarar og lære av feilane sine. Ein må kunne reflektere over feilane sine og sjå kva som har ført til at ein slik feil har oppstått og prøve å unngå det ein anna gang.
lørdag 4. oktober 2008
Planlegging av en undervisningsøkt
Neste praksis periode nærmer seg med stormskritt og vi skal ta mye større del i undervisningen nå enn det vi gjorde i observasjonspraksisen. Vi som er helt nye på dette området og ikke har så mye erfaring med å planlegge timene, skal nå planlegge en økt/time som vi skal gjennomføre når vi er ute i praksisen. De som jobber som lærer til vanlig må som regel planlegge mer enn en time, det finnes undervisningsplanlegging på flere nivå: tema, uke, periode, semester og år. I tillegg så reduserer planlegging usikkerheten, som mange kanskje har når de skal inn i en time. Ved planlegging blir en mer sikker på den en skal gjøre og en må i tillegg være fleksibel og åpen for endringer og improvisasjon.
Når vi skal planlegge en time eller økt skal vi bruke den såkalte didaktiske relasjonsmodellen, diamanten.
Først må en danne grunnlaget for en slik planlegging. En må få ned hva som er målene i denne timen, hva en ønsker å oppnå og hvilke elever/grupper en skal undervise i. Undervisningen må være også være systematisk og planlagt slik at en kan være en leder for elevene i læringsprosessen.
Diamanten har viktige faktorer som sammen gjør planleggingen enklere og mer oversiktlig, som gjør at undervisningen blir gjennomført på en god måte.
De viktige faktorene er læringsmål, elevforutsetninger, innhold, læringsaktiviteter, rammefaktorer og vurdering.
Det er viktig for en lærer å vite at både fysiske - psykiske - og sosiale sider ved elevene endrer seg hele tiden. Det har både med hvilken alder de er i, hvilke kunnskaper og interesser de har og hvilke sosiale og kulturelle bakgrunner de har. En lærer bør være kjent med hver og en elev, og vite når en elev trenger tilrettelagt undervisning.
Alle skoler har rammefaktorer, en kan ikke komme utenom de. Formelle rammer som lover og læreplaner er noen av de nedskrevne rammefaktorene på skolene. I tillegg kommer tid, personell, rom og utstyr. En kan ikke planlegge å ha gitarundervisning hvis en ikke har nok gitarer til klassen eller ikke rom til å ha det i. Det er viktig å vite hvilket rom elevene skal være i og hva som er disponibelt der de er. Uformelle rammer kan være alt fra tolkningene våre, vaner og tradisjoner og ”den skjulte læreplanen”.
Når en er ferdig med ei undervisningsøkt står en igjen med mange spørsmål og refleksjoner rundt undervisningen. Hva lærte elevene? Har en nådd de målene som ble satt for denne timen? Hva kunne blitt gjort annerledes? Ble det gjennomført sånn som en hadde planlagt? Osv.
Når en er ferdig med en økt, skal en skrive ned disse refleksjonene og hva en tenker om det. Det er bare slik en kan bli bedre på å undervise og få elevene til å lære og få de motiverte.
Det finnes ingen modell som kan vise den perfekte undervisningen, men denne modellen viser et grunnlag for hvordan en kan planlegge og er et godt hjelpemiddel på vei mot å bli en god lærer.
Når vi skal planlegge en time eller økt skal vi bruke den såkalte didaktiske relasjonsmodellen, diamanten.
Først må en danne grunnlaget for en slik planlegging. En må få ned hva som er målene i denne timen, hva en ønsker å oppnå og hvilke elever/grupper en skal undervise i. Undervisningen må være også være systematisk og planlagt slik at en kan være en leder for elevene i læringsprosessen.
Diamanten har viktige faktorer som sammen gjør planleggingen enklere og mer oversiktlig, som gjør at undervisningen blir gjennomført på en god måte.
De viktige faktorene er læringsmål, elevforutsetninger, innhold, læringsaktiviteter, rammefaktorer og vurdering.
Det er viktig for en lærer å vite at både fysiske - psykiske - og sosiale sider ved elevene endrer seg hele tiden. Det har både med hvilken alder de er i, hvilke kunnskaper og interesser de har og hvilke sosiale og kulturelle bakgrunner de har. En lærer bør være kjent med hver og en elev, og vite når en elev trenger tilrettelagt undervisning.
Alle skoler har rammefaktorer, en kan ikke komme utenom de. Formelle rammer som lover og læreplaner er noen av de nedskrevne rammefaktorene på skolene. I tillegg kommer tid, personell, rom og utstyr. En kan ikke planlegge å ha gitarundervisning hvis en ikke har nok gitarer til klassen eller ikke rom til å ha det i. Det er viktig å vite hvilket rom elevene skal være i og hva som er disponibelt der de er. Uformelle rammer kan være alt fra tolkningene våre, vaner og tradisjoner og ”den skjulte læreplanen”.
Når en er ferdig med ei undervisningsøkt står en igjen med mange spørsmål og refleksjoner rundt undervisningen. Hva lærte elevene? Har en nådd de målene som ble satt for denne timen? Hva kunne blitt gjort annerledes? Ble det gjennomført sånn som en hadde planlagt? Osv.
Når en er ferdig med en økt, skal en skrive ned disse refleksjonene og hva en tenker om det. Det er bare slik en kan bli bedre på å undervise og få elevene til å lære og få de motiverte.
Det finnes ingen modell som kan vise den perfekte undervisningen, men denne modellen viser et grunnlag for hvordan en kan planlegge og er et godt hjelpemiddel på vei mot å bli en god lærer.
onsdag 1. oktober 2008
De pedagogiske grunnsynene
Denne uken har vi i pedtimene hatt om pedagogiske grunnsyn. Først kan jeg begynne med å forklare hva det egentlig betyr. Sånn som jeg oppfattet det så er det ulike syn på hvordan pedagogikk skal gjennomføres i praksis. Det betyr de ideene og oppfatningen som ligger i bunn for mine pedagogiske handlinger.
Det finnes flere kontraster mellom de ulike pedagogiske grunnsynene. De største kontrastene er at de skiller mellom barnesentrert og kultursentrert pedagogikk.
Den barnesentrerte kontrasten har fokus på eleven og elevenes aktiviteter og oppdagelse. De vil fokusere på elvens personlige vekst og at læreren skal være en tilrettelegger, motiverer og veileder for elevene.
Den kultursentrerte kontrasten fokuserer på fag og innhold og overføring av kunnskap fra lærer til elev. Læreren skal være aktiv og det skal være disiplin i klassen. Elevene skal være passive og skolen skal forberede elevene på samfunnet.
Denne uken har vi lært om mange forskjellige pedagogiske grunnsyn og jeg skal her skrive om noen av de:
Behaviorismen:
Objektivismen er opptatt av vitenskap som er basert på målinger og observasjoner. De ser på et menneske som en ting eller et objekt. Tenking og følelser er ikke annet enn fysiske bevegelser. De fokuserer på det ytre, det sentrale er oppførsel.
Behaviorismen har røtter i dette objektivistiske grunnsynet. Kjente filosofiere innenfor denne retninger er Aristoteles, Hume og Locke.
Behaviorismen vokser fram som en reaksjon på psykoanalysen sine teorier og synsing. Viktige virkemidler som blir brukt innefor denne retningen er straff og belønning og også modellæring og observasjonslæring. Innenfor dette grunnsynet er det fokusert på at menneskene ved fødselen er en ubeskrevet tavle. Det betyr at mennesket har et fåtall reflekser medfødt, mens alt av kunnskaper og erfaringer allerede er lært. Det betyr at gjennom riktig påvirkning og stimulering kan hvem som helst teoretisk lære hva som helst. Behavioristene har da et optimistisk oppdragelses syn. De tror at alt er lært, at en bare må grave det frem i menneskene, tror at alle kan lære.
Dette grunnsynet blir ofte vurdert som negativt fordi de er veldig optimistiske og tror at alle kan alt uansett. At de har det inni seg, det må bare graves frem på en eller annen måte. De ser på mennesket som en maskin og ikke et menneske og det er egentlig feil fordi menneske har følelser og tanker og er på langt nær noen maskin. Men dette grunnsynet har jo noe positivt med seg og. Det med straff og belønning kan være en god måte å lære opp barnet på. Når et barn vet at det er en belønning etter arbeidet barnet har gjort, er det alltid slik at barnet gjør det arbeidet og kanskje også fortere også. Det har jeg allerede fått oppleve i praksis perioden. En elev ville ikke gjøre arbeidet sitt, men med en gang den eleven fikk vite at den kunne få lov å tegne når eleven var ferdig, så gjorde personen oppgavene og tegnet etterpå. Dette kan være en form for belønning for innsats.
Straff er noe vi trenger både på skolen og i hjemmet. Før i tiden brukte de straff som ris og vold. Men det synes jeg ikke er den rette løsningen når en skal straffe et barn. Hvis et barn får mye ris og blir slått hjemme, kan det barnet tror at det er rett å gi andre ris når de har gjort noe galt. På skolen kan det barnet bli voldelig fordi det tror at det er rett å gi ris til de som ikke oppfører seg. Straff kan en bruke på en helt annen måte. En kan bruke det i form av å snakke med de, det kan være en grunn til at personen har gjort akkurat det den har gjort. Det var også noe jeg fikk oppleve i praksisen, hvordan en person gjorde noe gale, fordi den trodde at da ble det en straff som var noe eleven ikke ville være med på.
Humanistisk grunnsyn:
I dette grunnsynet ser de på subjektivismen som åpen for den menneskelige, vurderende bevissthet hos den som observerer og hos den som blir observert. Den ytre verden eksisterer ikke i seg selv, men slik den tolkes og oppfattes av den som observerer. I ordet humanistisk ligger ordet human, som betyr menneske. Det betyr at her står mennesket i sentrum og humanistene har et positivt menneskesyn og menneskene fra fødselen godt, fritt og ansvarlig. De legger vekt på menneskets grunnleggende behov og er veldig positive til selvoppfatning og selvfølelse.
Dette synet er vel det synet som mange kanskje ville ha sagt var det rette synet på opplæring i skolene. Men det er ikke alltid alt innenfor dette grunnsynet som virker positivt på barna i skolen.
Psykoanalysen:
Teoretikeren som en forbinder med psykoanalysen er Sigmund Freud. Psykoanalysen er en individ orientert retning som er opptatt av de indre kreftene i sinnet, det bevisste og underbevisste. Forsvarstrategiene i psykoanalyse er fortrening, angst og skyldfølelse. Dette kan igjen føre til indre traume og konflikter. Disse forsvarsstrategiene og hva psykoanalysen er opptatt av gjør at det blir mer fokus på det psykodynamiske, indre konflikter, kriser og motsetninger.
I pedagogikken blir en opptatt av emosjon og bearbeiding av følelser. Det blir lite rom for fri vilje og det blir et pessimistisk menneskesyn.
Hvis jeg skulle ha valgt et av disse grunnsynene, ville jeg ikke valgt et av de, men heller trekt ut det positive og det som er bra i de forskjellige grunnsynene og dannet på en måte et eget grunnsyn. Jeg tror ingen av disse grunnsynene er perfekte og det er ikke alltid noe som virker på alle. Det skal forskjellige ting til på forskjellige personer, fordi ingen mennesker er like.
Det finnes flere kontraster mellom de ulike pedagogiske grunnsynene. De største kontrastene er at de skiller mellom barnesentrert og kultursentrert pedagogikk.
Den barnesentrerte kontrasten har fokus på eleven og elevenes aktiviteter og oppdagelse. De vil fokusere på elvens personlige vekst og at læreren skal være en tilrettelegger, motiverer og veileder for elevene.
Den kultursentrerte kontrasten fokuserer på fag og innhold og overføring av kunnskap fra lærer til elev. Læreren skal være aktiv og det skal være disiplin i klassen. Elevene skal være passive og skolen skal forberede elevene på samfunnet.
Denne uken har vi lært om mange forskjellige pedagogiske grunnsyn og jeg skal her skrive om noen av de:
Behaviorismen:
Objektivismen er opptatt av vitenskap som er basert på målinger og observasjoner. De ser på et menneske som en ting eller et objekt. Tenking og følelser er ikke annet enn fysiske bevegelser. De fokuserer på det ytre, det sentrale er oppførsel.
Behaviorismen har røtter i dette objektivistiske grunnsynet. Kjente filosofiere innenfor denne retninger er Aristoteles, Hume og Locke.
Behaviorismen vokser fram som en reaksjon på psykoanalysen sine teorier og synsing. Viktige virkemidler som blir brukt innefor denne retningen er straff og belønning og også modellæring og observasjonslæring. Innenfor dette grunnsynet er det fokusert på at menneskene ved fødselen er en ubeskrevet tavle. Det betyr at mennesket har et fåtall reflekser medfødt, mens alt av kunnskaper og erfaringer allerede er lært. Det betyr at gjennom riktig påvirkning og stimulering kan hvem som helst teoretisk lære hva som helst. Behavioristene har da et optimistisk oppdragelses syn. De tror at alt er lært, at en bare må grave det frem i menneskene, tror at alle kan lære.
Dette grunnsynet blir ofte vurdert som negativt fordi de er veldig optimistiske og tror at alle kan alt uansett. At de har det inni seg, det må bare graves frem på en eller annen måte. De ser på mennesket som en maskin og ikke et menneske og det er egentlig feil fordi menneske har følelser og tanker og er på langt nær noen maskin. Men dette grunnsynet har jo noe positivt med seg og. Det med straff og belønning kan være en god måte å lære opp barnet på. Når et barn vet at det er en belønning etter arbeidet barnet har gjort, er det alltid slik at barnet gjør det arbeidet og kanskje også fortere også. Det har jeg allerede fått oppleve i praksis perioden. En elev ville ikke gjøre arbeidet sitt, men med en gang den eleven fikk vite at den kunne få lov å tegne når eleven var ferdig, så gjorde personen oppgavene og tegnet etterpå. Dette kan være en form for belønning for innsats.
Straff er noe vi trenger både på skolen og i hjemmet. Før i tiden brukte de straff som ris og vold. Men det synes jeg ikke er den rette løsningen når en skal straffe et barn. Hvis et barn får mye ris og blir slått hjemme, kan det barnet tror at det er rett å gi andre ris når de har gjort noe galt. På skolen kan det barnet bli voldelig fordi det tror at det er rett å gi ris til de som ikke oppfører seg. Straff kan en bruke på en helt annen måte. En kan bruke det i form av å snakke med de, det kan være en grunn til at personen har gjort akkurat det den har gjort. Det var også noe jeg fikk oppleve i praksisen, hvordan en person gjorde noe gale, fordi den trodde at da ble det en straff som var noe eleven ikke ville være med på.
Humanistisk grunnsyn:
I dette grunnsynet ser de på subjektivismen som åpen for den menneskelige, vurderende bevissthet hos den som observerer og hos den som blir observert. Den ytre verden eksisterer ikke i seg selv, men slik den tolkes og oppfattes av den som observerer. I ordet humanistisk ligger ordet human, som betyr menneske. Det betyr at her står mennesket i sentrum og humanistene har et positivt menneskesyn og menneskene fra fødselen godt, fritt og ansvarlig. De legger vekt på menneskets grunnleggende behov og er veldig positive til selvoppfatning og selvfølelse.
Dette synet er vel det synet som mange kanskje ville ha sagt var det rette synet på opplæring i skolene. Men det er ikke alltid alt innenfor dette grunnsynet som virker positivt på barna i skolen.
Psykoanalysen:
Teoretikeren som en forbinder med psykoanalysen er Sigmund Freud. Psykoanalysen er en individ orientert retning som er opptatt av de indre kreftene i sinnet, det bevisste og underbevisste. Forsvarstrategiene i psykoanalyse er fortrening, angst og skyldfølelse. Dette kan igjen føre til indre traume og konflikter. Disse forsvarsstrategiene og hva psykoanalysen er opptatt av gjør at det blir mer fokus på det psykodynamiske, indre konflikter, kriser og motsetninger.
I pedagogikken blir en opptatt av emosjon og bearbeiding av følelser. Det blir lite rom for fri vilje og det blir et pessimistisk menneskesyn.
Hvis jeg skulle ha valgt et av disse grunnsynene, ville jeg ikke valgt et av de, men heller trekt ut det positive og det som er bra i de forskjellige grunnsynene og dannet på en måte et eget grunnsyn. Jeg tror ingen av disse grunnsynene er perfekte og det er ikke alltid noe som virker på alle. Det skal forskjellige ting til på forskjellige personer, fordi ingen mennesker er like.
fredag 12. september 2008
Kommunikasjon er viktig!
I pedagogikk økta i dag snakket vi om kommunikasjon og hva god kommunikasjon er. Jeg kan kanskje begynne med å si at kommunikasjon er overføring av kunnskap, holdninger og følelser mellom flere personer. Hvis en bare skal gi en beskjed til noen eller sende en mail som en ikke venter svar på, er det enveis kommunikasjon og egentlig ikke kommunikasjon i det hele tatt. Toveis kommunikasjon er med sendere og mottakere og de skifter stadig rolle.
For at det skal bli noe god kommunikasjon mellom flere personer må det være samsvar mellom det budskapet som blir sendt og det budskapet som blir oppfattet. Når personene har forstått hverandre er de på ”bølgelengde”, de har mottatt budskapet slik som var ment.
Kommunikasjonsprosessen er som følger:
- Det du mener å si
- Det du virkelig sier
- Det den andre hører
- Det den andre sier
- Det du tror den andre sier
Hvis det skal foregå kommunikasjon må det ikke være noen kontakthindringer som hindrer at det blir en god kommunikasjon. Eksempler på kontakthindringer er når noen ikke er interesserte å høre hva du har å si fordi de tror de vet hva du kommer til å si. Et annet eksempel er at en person har så mange egne bekymringer at det er vanskelig å høre hva den andre sier.
I timen snakket vi også om noe som blir kalt bestemors lov. Det er at en kan ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig. Når noen gir oss ros eller en oppmuntring, blir vi glade og da vet vi at folk rundt oss liker det vi har gjort og er fornøyde. Det er også svært motiverende for både barn og voksne. Alle fortjener ros en gang i blant. Det går an å peke på alt fra mestring, resultat, væremåte eller andre ting.
Bestemor er den personen i familien som ser det beste i både våre gjerninger og handlinger og ikke overdriver eller dramatiserer når vi gjør en feil. Hun er god menneskeutvikler som alle burde lære av henne.
Vi lærte også noe som kalles non-verbal kommunikasjon i timen. Det vil si kroppsspråket i stedet for at en snakker. Det sies at kroppen snakker som regel sannere enn munnen. Det kan en ha rett i. Hvis en for eksempel spør en person om han/hun har det bra, kan en egentlig se på personen om den har det så bra som han/hun sier. Kroppen kan også fortelle mye mer enn ord noen gang kan uttrykke.
Språket blir da delt inn i verbalspråket og kroppsspråket. Verbalspråket er det som blir kommunisert gjennom ord og lyder. Kroppsspråket er det som blir kommunisert gjennom bruk av kroppen. Ca. 30% av kommunikasjonsprosessen er verbalspråket, mens hele 70% av kommunikasjonsprosessen er via kroppsspråk! Kroppsspråk kan være alt fra øyekontakt, ansiktsuttrykk til stemmebruk.
For at det skal bli noe god kommunikasjon mellom flere personer må det være samsvar mellom det budskapet som blir sendt og det budskapet som blir oppfattet. Når personene har forstått hverandre er de på ”bølgelengde”, de har mottatt budskapet slik som var ment.
Kommunikasjonsprosessen er som følger:
- Det du mener å si
- Det du virkelig sier
- Det den andre hører
- Det den andre sier
- Det du tror den andre sier
Hvis det skal foregå kommunikasjon må det ikke være noen kontakthindringer som hindrer at det blir en god kommunikasjon. Eksempler på kontakthindringer er når noen ikke er interesserte å høre hva du har å si fordi de tror de vet hva du kommer til å si. Et annet eksempel er at en person har så mange egne bekymringer at det er vanskelig å høre hva den andre sier.
I timen snakket vi også om noe som blir kalt bestemors lov. Det er at en kan ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig. Når noen gir oss ros eller en oppmuntring, blir vi glade og da vet vi at folk rundt oss liker det vi har gjort og er fornøyde. Det er også svært motiverende for både barn og voksne. Alle fortjener ros en gang i blant. Det går an å peke på alt fra mestring, resultat, væremåte eller andre ting.
Bestemor er den personen i familien som ser det beste i både våre gjerninger og handlinger og ikke overdriver eller dramatiserer når vi gjør en feil. Hun er god menneskeutvikler som alle burde lære av henne.
Vi lærte også noe som kalles non-verbal kommunikasjon i timen. Det vil si kroppsspråket i stedet for at en snakker. Det sies at kroppen snakker som regel sannere enn munnen. Det kan en ha rett i. Hvis en for eksempel spør en person om han/hun har det bra, kan en egentlig se på personen om den har det så bra som han/hun sier. Kroppen kan også fortelle mye mer enn ord noen gang kan uttrykke.
Språket blir da delt inn i verbalspråket og kroppsspråket. Verbalspråket er det som blir kommunisert gjennom ord og lyder. Kroppsspråket er det som blir kommunisert gjennom bruk av kroppen. Ca. 30% av kommunikasjonsprosessen er verbalspråket, mens hele 70% av kommunikasjonsprosessen er via kroppsspråk! Kroppsspråk kan være alt fra øyekontakt, ansiktsuttrykk til stemmebruk.
torsdag 11. september 2008
Ukens pedagogikk økt
Nå er tiden inne for at vi skal få observere i skolen og se hvordan livet er der.
Vi skal få erfaringer og lære hvordan vi skal kommunisere med elevene.
Vi har i denne uken erfart litt fra barneskolen ved hjelp av et intervju i matten. Der så vi hvor flinke elevene var og hvordan de kom fram til svarene på oppgavene vi hadde laget.
Når jeg gikk på grunnskolen tenkte jeg egentlig ikke så mye på hvordan lærerne hadde det. Hvordan de skulle forholde seg til oss og hvilke metoder de brukte for å lære oss. Det har jeg tenkt litt på i ettertid og tror at denne observasjonspraksisen blir til mye hjelp til vi skal ut i praksis senere. I tillegg skal vi jo skrive et innlegg og logg om hvordan det var i praksisen ved bruk av observasjon som hjelpemiddel.
Observasjon bruker vi for å innhente informasjon om for eksempel enkeltindivid, grupper, væremåter, aktiviteter og lignende og er et hjelpemiddel for pedagogen. Observasjon gir grunnlag for refleksjon, forståelse, endring og utvikling. Når vi skal ut i praksis neste uke, skal vi observere det som skjer i timene og friminuttene og se hvilke holdninger elevene har, og hvilke holdninger lærerne har til elevene. Vi skal også få erfaring, slik at vi senere dette året skal kunne undervise en liten økt for en gruppe elever.
Det at en skal forstå hvordan det er i skolen i dag og hvordan den fungerer, får vi svar på en del spørsmål gjennom observasjon. Da kan en nemlig så nøyaktig som mulig skildre det en faktisk ser i det daglige arbeidet som lærer og ikke det vi tror vi ser eller hva en kunne tenke seg å se!
Ulike observasjonsmetoder vi skal bruke under praksisperioden og som skal bli et innlegg etterpå er logg som er notater av observasjonene. Dagbok er en annen sjanger som inneholder notater og det du har opplevd. I tillegg kan vi skrive en praksisfortelling som er en detaljert fortelling fra praksisperioden om ei avgrenset hendelse, som den ble opplevd av forfatteren.
En kan også skrive deltagende observasjon hvor observatøren er en aktiv deltager samtidig som han eller hun prøver å forstå. Eller en kan skrive en løpende protokoll som er en detaljert skildring.
Det er viktig å verne om elevene og ikke nevne navn eller slik at en kan kjenne igjen eleven i teksten. Alle lærere har taushetsplikt og det er viktig å holde denne. Alt som skjer med elevene er konfidensielt og anonymt. Dette er en av de viktigste oppgavene til lærerne og det er denne det er vanskeligst å holde på. Det er noe en burde tenke på når en skal ut i praksis og når en senere skal innta rollen som lærer.
Vi skal få erfaringer og lære hvordan vi skal kommunisere med elevene.
Vi har i denne uken erfart litt fra barneskolen ved hjelp av et intervju i matten. Der så vi hvor flinke elevene var og hvordan de kom fram til svarene på oppgavene vi hadde laget.
Når jeg gikk på grunnskolen tenkte jeg egentlig ikke så mye på hvordan lærerne hadde det. Hvordan de skulle forholde seg til oss og hvilke metoder de brukte for å lære oss. Det har jeg tenkt litt på i ettertid og tror at denne observasjonspraksisen blir til mye hjelp til vi skal ut i praksis senere. I tillegg skal vi jo skrive et innlegg og logg om hvordan det var i praksisen ved bruk av observasjon som hjelpemiddel.
Observasjon bruker vi for å innhente informasjon om for eksempel enkeltindivid, grupper, væremåter, aktiviteter og lignende og er et hjelpemiddel for pedagogen. Observasjon gir grunnlag for refleksjon, forståelse, endring og utvikling. Når vi skal ut i praksis neste uke, skal vi observere det som skjer i timene og friminuttene og se hvilke holdninger elevene har, og hvilke holdninger lærerne har til elevene. Vi skal også få erfaring, slik at vi senere dette året skal kunne undervise en liten økt for en gruppe elever.
Det at en skal forstå hvordan det er i skolen i dag og hvordan den fungerer, får vi svar på en del spørsmål gjennom observasjon. Da kan en nemlig så nøyaktig som mulig skildre det en faktisk ser i det daglige arbeidet som lærer og ikke det vi tror vi ser eller hva en kunne tenke seg å se!
Ulike observasjonsmetoder vi skal bruke under praksisperioden og som skal bli et innlegg etterpå er logg som er notater av observasjonene. Dagbok er en annen sjanger som inneholder notater og det du har opplevd. I tillegg kan vi skrive en praksisfortelling som er en detaljert fortelling fra praksisperioden om ei avgrenset hendelse, som den ble opplevd av forfatteren.
En kan også skrive deltagende observasjon hvor observatøren er en aktiv deltager samtidig som han eller hun prøver å forstå. Eller en kan skrive en løpende protokoll som er en detaljert skildring.
Det er viktig å verne om elevene og ikke nevne navn eller slik at en kan kjenne igjen eleven i teksten. Alle lærere har taushetsplikt og det er viktig å holde denne. Alt som skjer med elevene er konfidensielt og anonymt. Dette er en av de viktigste oppgavene til lærerne og det er denne det er vanskeligst å holde på. Det er noe en burde tenke på når en skal ut i praksis og når en senere skal innta rollen som lærer.
fredag 5. september 2008
Hvorfor vil jeg bli lærer?
Fra jeg var veldig liten har jeg alltid hatt en drøm å bli kokk. Jeg har elsket å lage mat siden jeg begynte med det på barneskolen og har alltid vært interessert i det. Da var det en selvfølge at jeg begynte på kokk når jeg skulle begynne på videregående. I slutten av det første året fikk jeg resultater på noen prøver jeg hadde tatt, og de var ikke positive. Jeg ble allergisk mot både den ene og den andre matvaren og måtte ta det andre året som servitør. Ta et nytt grunnkurs ville jeg absolutt ikke. Det å være servitør er ikke alltid avslappende og rolig, og jeg bestemte meg for å ta påbygg et år og så å studere noe annet jeg ville bli. Da kom valget på allmennlærer og siden jeg ikke ville flytte så langt hjemmefra, var Stord den rette plassen for meg.
Det at jeg valgte å bli lærer var fordi jeg alltid ha likt å omgås andre mennesker spesielt barn og ungdom og liker å hjelpe andre. Jeg har alltid blitt fortalt at jeg burde bli lærer fordi jeg var flink til å lære bort ting jeg hadde lært selv. Det er det som har fått meg til å tenke på om ikke det kunne vært noe for meg. Det er et krevende, men veldig givende yrke med mange varierte oppgaver og nye utfordringer hver dag. En ny dag er helt annerledes enn den forrige. En har alltid noe å strekke seg etter. Jeg er et ordensmenneske og liker å holde styr på det meste. Det tror jeg er veldig viktig når en skal gå inn i læreryrket. En må være forberedt i timene og kunne det en skal undervise i, ellers er det ingen vits å prøve å undervise i det en gang. Jeg har møtt et par sånn lærere som ikke kan faget sitt og som ikke gjør sitt beste for å hjelpe og lære elevene det de skal. Dette er veldig skuffende og det er ikke slike lærere vi trenger i dag.
Lærerens mange oppgaver:
Lærerne i skolen i dag har mange og varierte oppgaver. Tidligere var det mer fokus på det faglige og disiplin, mens nå får læreren flere og flere oppgaver som er knyttet til omsorg og opplæring for elevene. Det at det er mye strengere krav til lærerne nå, gjør at de har noe å strekke seg etter. De får variasjon i hverdagen og det kan gjøre at de blir mer motiverte og engasjerte i arbeidet sitt.
Lærerens mange oppgaver er:
- Planlegging
- Oppdragelse
- Undervisning
- Omsorg
- Skoleutvikling
- Samarbeid
- Administrasjon og ledelse
- Spesielle tildelte oppgaver som for eksempel sosiallærer, elevrådkontakt eller IKT-ansvarlig.
Ved planlegging menes at en skal planlegge i de forskjellige fagene for hele året. Det kan være halvårsplaner eller årsplaner som elevene skal få utdelt ved skolestart. I tillegg kan en lage ukeplaner og temaplaner.
Med Oppdragelese menes det at en skal få utviklet ønskede holdninger og verdier og har sosialisering som mål. Omsorg er noe alle trenger og læreren skal bli som en sosiallærer for elevene. De skal ivareta elevene sine grunnleggende behov og SE den enkelte elev. Det som er viktig å huske på er at undervisning ikke er det samme som læring. Lærerens oppgave her er å tilrettelegge for elevenes læring.
Samfunnet er stadig i endring og derfor er det viktig for en lærer å vite dette. Det er og viktig å tenke på at skolen er ikke den samme nå, som den var når vi gikk på skolen. Den som tror at en er ferdig utdannet, er ikke dannet, men ferdig. Det er veldig viktig å huske når en skal ut å jobbe i skolen.
Når en jobber i skolen er samarbeid med elever og kolleger det viktigste som finnes for å få en skoledag til å bli bra. Det er og viktig å ha et godt samarbeid med foreldre om faglige, sosiale, og praktiske spørsmål.
Den viktigste planen lærerne skal følge er læreplanen, også kalt kunnskapsløftet. Her er det vide rammer og lærerne kan velge innhold og arbeidsmåter for å nå elevenes læringsmål. Det finnes en offisiell læreplan og det er kunnskapsløftet, men det finnes ulike interesseområder som kan påvirke læreplanen, som for eksempel fagmiljø, religiøse grupper osv.
Den ene av de er den gjennomførte læreplanen. Alle tolker læreplanen ulikt og siden disse tolkningene er så ulike, blir den gjennomførte læreplanen litt annerledes enn den offisielle.
Den erfarte læreplanen er den planen som elvene erfarer og opplever. En må huske på at det er stor forskjell på det lærerne tror de gjør og det elevene mener de gjør.
Den skjulte læreplanen er det elevene lærer i tillegg til den offisielle læreplanen. Det kan være å vente på tur, vise respekt, tåle urettferdighet og arbeide med noe en ikke er interessert i.
Etter at jeg begynte på allmennlærer på Stord, har jeg fått inntrykk av at det er dette jeg vil bli. Jeg har fått mange erfaringer fra timene allerede og det er både spennende og utfordrene timer. Jeg kommer til å få en hel del andre erfaringer fra både praksis og teori og jeg gleder meg veldig til å fortsette disse fire årene her på HSH.
Lærerens mange oppgaver er:
- Planlegging
- Oppdragelse
- Undervisning
- Omsorg
- Skoleutvikling
- Samarbeid
- Administrasjon og ledelse
- Spesielle tildelte oppgaver som for eksempel sosiallærer, elevrådkontakt eller IKT-ansvarlig.
Ved planlegging menes at en skal planlegge i de forskjellige fagene for hele året. Det kan være halvårsplaner eller årsplaner som elevene skal få utdelt ved skolestart. I tillegg kan en lage ukeplaner og temaplaner.
Med Oppdragelese menes det at en skal få utviklet ønskede holdninger og verdier og har sosialisering som mål. Omsorg er noe alle trenger og læreren skal bli som en sosiallærer for elevene. De skal ivareta elevene sine grunnleggende behov og SE den enkelte elev. Det som er viktig å huske på er at undervisning ikke er det samme som læring. Lærerens oppgave her er å tilrettelegge for elevenes læring.
Samfunnet er stadig i endring og derfor er det viktig for en lærer å vite dette. Det er og viktig å tenke på at skolen er ikke den samme nå, som den var når vi gikk på skolen. Den som tror at en er ferdig utdannet, er ikke dannet, men ferdig. Det er veldig viktig å huske når en skal ut å jobbe i skolen.
Når en jobber i skolen er samarbeid med elever og kolleger det viktigste som finnes for å få en skoledag til å bli bra. Det er og viktig å ha et godt samarbeid med foreldre om faglige, sosiale, og praktiske spørsmål.
Den viktigste planen lærerne skal følge er læreplanen, også kalt kunnskapsløftet. Her er det vide rammer og lærerne kan velge innhold og arbeidsmåter for å nå elevenes læringsmål. Det finnes en offisiell læreplan og det er kunnskapsløftet, men det finnes ulike interesseområder som kan påvirke læreplanen, som for eksempel fagmiljø, religiøse grupper osv.
Den ene av de er den gjennomførte læreplanen. Alle tolker læreplanen ulikt og siden disse tolkningene er så ulike, blir den gjennomførte læreplanen litt annerledes enn den offisielle.
Den erfarte læreplanen er den planen som elvene erfarer og opplever. En må huske på at det er stor forskjell på det lærerne tror de gjør og det elevene mener de gjør.
Den skjulte læreplanen er det elevene lærer i tillegg til den offisielle læreplanen. Det kan være å vente på tur, vise respekt, tåle urettferdighet og arbeide med noe en ikke er interessert i.
Etter at jeg begynte på allmennlærer på Stord, har jeg fått inntrykk av at det er dette jeg vil bli. Jeg har fått mange erfaringer fra timene allerede og det er både spennende og utfordrene timer. Jeg kommer til å få en hel del andre erfaringer fra både praksis og teori og jeg gleder meg veldig til å fortsette disse fire årene her på HSH.
torsdag 28. august 2008
En god lærer jeg husker veldig godt=)
Den læreren jeg husker godt var matte læreren min på påbygg på Vardafjell. Alle i klassen kom fra forskjellige yrkesfag og hadde hatt det veldig enkelt de to første årene av videregående. (det hadde hvert fall jeg). Den matten vi hadde i 3 klasse var mye vanskeligere enn den vi hadde i første og som i alle andre klasser var det alltid noen som slet mer enn andre når det gjaldt matten.
Denne læreren er en av de beste lærerne jeg har hatt og han lever virkelig av faget sitt. Det gjør at elevene blir mer motiverte når de møter sånne lærere.
Det eneste han underviser i er matte. Matte er hans lidenskap og jeg tror han virkelig elsker matte. Han var veldig god til å lære fra seg og vise oppgavene på en så god måte at de fleste forstår det. For de som slet mer i matte, så kom han med noen prekener til hele klassen. Han sa: ” Hvis dere virkelig vil lære matte og gå ut av videregående med hvert fall bestått i matte så må dere virkelig gå inn for det. Dere må ikke si dere ikke klarer det før dere har prøvd”.
Han visste hvordan han skulle få respekt i klassen. I en av de første timene kastet han ut to gutter fordi de snakket og forstyrret timen hans. Etter to slike ganger skjedde det aldri igjen. Han sa til oss at de som ville lære matte kunne være i klasserommet og de som ga f***, hadde ingenting å gjøre der. Det tror jeg gjorde inntrykk på de fleste for de ville ikke gå ut av videregående uten vitnemål. Han inspirerte klassen og motiverte oss hele tiden og fortalte oss historier om folk så hadde klart det når de virkelig ville.
Jeg lærte veldig mye av matterlæreren. I tillegg til at han var god å lære fra seg, så var han på kurs titt og ofte og var oppdatert på alle endringene som hadde skjedd i mattefaget. Han var med å utviklet den siste kalkulatoren til Texas Instruments. Det er en grafisk kalkulator og veldig avansert. Han klarte å lære oss hvordan vi skulle bruke den og hadde til og med program med den på dataen som han viste på lerret, slik at vi kunne gjøre det samme på vår kalkulator som han gjorde på kalkulatoren på dataen, slik at vi lærte dette.
I tillegg til alt dette så arrangerte han et matte kurs til alle elevene på alle trinn og de kunne få hjelp av mattelærer som var til stede og kunne hjelpe. Dette var etter skole tid og det var mange elever som møtte opp. Jeg var en av dem. Selv om jeg hadde gode karakterer i matte så ville jeg bli enda bedre og dette kurset var helt supert. Vi jobbet med oppgaver som vi selv ville og kunne få hjelp til absolutt alt.
Etter jul så var det en del som hadde strøket i matte. Men mattelæreren viste engasjement og fikk skolen til å arrangere mattekurs etter jul også. Mange av de som strøk, var med på kursene, og i tillegg hadde vi god tid før eksamen til å gå gjennom nesten hele matte boken med læreren. Han klarte å få alle de som strøk til jul til å få bestått til sommeren. Han fikk motet deres opp. Jeg tror det er mange som kan takke han for at han var matte læreren deres dette året.
Jeg kom opp i eksamen dette året og selvfølgelig skulle jeg komme opp i matte muntlig. Det var jeg egentlig strålende fornøyd med. Fordi jeg visste at jeg hadde lært mye av mattelæreren min og jeg visste at jeg kunne hvis jeg ville. Jeg klarte å gå gjennom matte boken på fire dager og var veldig stolt over det. Jeg gikk ut av videregående med topp karakter i muntlig eksamen matte, noe jeg har mattelæreren å takke for. Tusen takk, Øystein!!
Denne læreren er en av de beste lærerne jeg har hatt og han lever virkelig av faget sitt. Det gjør at elevene blir mer motiverte når de møter sånne lærere.
Det eneste han underviser i er matte. Matte er hans lidenskap og jeg tror han virkelig elsker matte. Han var veldig god til å lære fra seg og vise oppgavene på en så god måte at de fleste forstår det. For de som slet mer i matte, så kom han med noen prekener til hele klassen. Han sa: ” Hvis dere virkelig vil lære matte og gå ut av videregående med hvert fall bestått i matte så må dere virkelig gå inn for det. Dere må ikke si dere ikke klarer det før dere har prøvd”.
Han visste hvordan han skulle få respekt i klassen. I en av de første timene kastet han ut to gutter fordi de snakket og forstyrret timen hans. Etter to slike ganger skjedde det aldri igjen. Han sa til oss at de som ville lære matte kunne være i klasserommet og de som ga f***, hadde ingenting å gjøre der. Det tror jeg gjorde inntrykk på de fleste for de ville ikke gå ut av videregående uten vitnemål. Han inspirerte klassen og motiverte oss hele tiden og fortalte oss historier om folk så hadde klart det når de virkelig ville.
Jeg lærte veldig mye av matterlæreren. I tillegg til at han var god å lære fra seg, så var han på kurs titt og ofte og var oppdatert på alle endringene som hadde skjedd i mattefaget. Han var med å utviklet den siste kalkulatoren til Texas Instruments. Det er en grafisk kalkulator og veldig avansert. Han klarte å lære oss hvordan vi skulle bruke den og hadde til og med program med den på dataen som han viste på lerret, slik at vi kunne gjøre det samme på vår kalkulator som han gjorde på kalkulatoren på dataen, slik at vi lærte dette.
I tillegg til alt dette så arrangerte han et matte kurs til alle elevene på alle trinn og de kunne få hjelp av mattelærer som var til stede og kunne hjelpe. Dette var etter skole tid og det var mange elever som møtte opp. Jeg var en av dem. Selv om jeg hadde gode karakterer i matte så ville jeg bli enda bedre og dette kurset var helt supert. Vi jobbet med oppgaver som vi selv ville og kunne få hjelp til absolutt alt.
Etter jul så var det en del som hadde strøket i matte. Men mattelæreren viste engasjement og fikk skolen til å arrangere mattekurs etter jul også. Mange av de som strøk, var med på kursene, og i tillegg hadde vi god tid før eksamen til å gå gjennom nesten hele matte boken med læreren. Han klarte å få alle de som strøk til jul til å få bestått til sommeren. Han fikk motet deres opp. Jeg tror det er mange som kan takke han for at han var matte læreren deres dette året.
Jeg kom opp i eksamen dette året og selvfølgelig skulle jeg komme opp i matte muntlig. Det var jeg egentlig strålende fornøyd med. Fordi jeg visste at jeg hadde lært mye av mattelæreren min og jeg visste at jeg kunne hvis jeg ville. Jeg klarte å gå gjennom matte boken på fire dager og var veldig stolt over det. Jeg gikk ut av videregående med topp karakter i muntlig eksamen matte, noe jeg har mattelæreren å takke for. Tusen takk, Øystein!!
Min pedagogikk blogg=)
Her er min pedblogg:D
Jeg har aldri hatt blogg før, men det er alltid kjekt å prøve ut noe nytt:D
Her kommer det til å komme en del oppgaver som vi får i faget pedagogikk.
Den første oppgaven vi skal legge ut er om en lærer vi husker godt.
Vi skal også skrive om våre tanker og meninger når det gjelder faget pedagogikk.
Jeg har aldri hatt dette faget før, men det høres veldig spennende ut:D
Jeg har aldri hatt blogg før, men det er alltid kjekt å prøve ut noe nytt:D
Her kommer det til å komme en del oppgaver som vi får i faget pedagogikk.
Den første oppgaven vi skal legge ut er om en lærer vi husker godt.
Vi skal også skrive om våre tanker og meninger når det gjelder faget pedagogikk.
Jeg har aldri hatt dette faget før, men det høres veldig spennende ut:D
Abonner på:
Innlegg (Atom)
