Piagets stadieteorier

Denne uken har vi hatt om konstruktivismen.
Vi diskuterte definisjoner om hva det var og kom fram til en del ting. Det ene var at konstruktivisme er prøving og feiling. Vi prøver ut noe og hvis vi feiler, kan vi lære av feilene våre. Kunnskap kan ikke i konstruktivismen overføres til elevene, men elevene må selv konstruere sin egen versjon av kunnskapen. Her er elevene i fokus og ikke lærere og dens undervisning.

Vi har snakket om individuell konstruktivisme og under denne kommer Jean Piaget. Han var egentlig en biolog, og brukte ofte biologien i sine forskninger. Han var en erkjennelses teoretiker og var ikke så opptatt av pedagogiske spørsmål, men heller hvordan kunnskap utviklet seg.

Han delte menneskenes utvikling i 4 trinn.
1. Den sensomotoriske perioden
2. Den preoperasjonelle perioden
3. Den konkretoperasjonelle perioden
4. Den formaloperasjonelle perioden

Den første perioden mente han gikk fra barnet ble født til det var ca. 2 år. Dette er en periode hvor barnet utvikler konkrete handlinger. Eksempler på ulike ting et barn lærer i denne alderen er først å fremst sugeevnen. Andre ting kan være det å gripe fatt i noe, smake, kaste ting og krabbe. I tillegg utvikler ungene en slags tanke om at en ting er der selv om den kanskje er gjemt.

Den andre perioden er den som strekker seg fra barnet er ca. 2 år til det blir 7 år. Denne perioden er i følge Piaget perioden som forbereder neste periode. (Imsen 2005). Skjemaene barnet har, blir bygget opp på det mentale planet og de fysiske handlingene som skjedde i den forrige perioden blir gradvis internalisert. De handlingene de gjorde blir gjort uten at en tenker over det. I denne perioden begynner barnet å utvikle språket sitt og ifølge Piaget var det forståelsen som kom før språket. I dette stadiet hadde barnet vanskelig for å se fra andres synsvinkler og de kunne ikke tenke slik at hvis vi for eksempel hadde to glass med like mye vann i og så helte en den ene over i et større glass vil da ungene tro at det er mest i det glasset hvor vannet er høyest. De klarer ikke å se to ting på en gang.

Den tredje perioden går fra barnet er ca. 7 til det blir 11 år. Dette er det stadiet hvor tenkingen blir operasjonell og en kan se en sammenheng mellom de to vannglassene, som en ikke kunne i stadiet over. De klarer også i dette stadiet å tenke mer reversibelt. Det betyr at en for eksempel i matte forstår at addisjon og subtraksjon er motsatte regneoperasjoner. I dette stadiet vil barnet også være opptatt av hvordan ting henger sammen, og ikke bare kunne mestre ulike praktiske ting. I tillegg lærer ungene i denne perioden å se klassifikasjon og underordnede begreper. For eksempel ble insekt før brukt til alt fra flue til bie, men når klarer de å systematisere de.

I den fjerde perioden er alderen fra 11 år og oppover. På dette stadiet skal en kunne klare å tenke uten å konkretisere. I denne utviklingen skjer det at en tenker mer abstrakt og det blir da mulig å tenke på det som kan være mulig og ikke det som er virkelig. Med det mener en kanskje for eksempel at en kan stille hypoteser og teste de ut.
Denne teorien er det lite forskning rundt og det kan være at noen kanskje aldri når dette stadiet, at de bare holder seg på 3. stadiet? Dette er veldig mye omdiskutert og det er ikke noe konkret svar på om dette stadiet virkelig er en del av utviklingen til et menneske eller ikke.