søndag 23. november 2008

Homo Faber - det redskapsbrukende menneske

Dette perspektivet ser på læring gjennom samhandling og språk. Her er læring både en kulturell og en sosial prosess, den foregår mellom flere mennesker og ikke bare et enkelt individ. I dette perspektivet blir det også trukket fram hvorfor det sosiale fellesskapet, kulturen og språket danner den såkalte grunnmuren i barns læring og utvikling.

Innenfor denne teorien er det to mennesker som skiller seg ut. Han ene heter Lev Vygotskyj
og han andre heter Alexejev N. Leontjev. Vygotskyj var en russisk teoretiker, og Leontjev var også russisk, men han videreførte Vygotskys teorier.

Som en innledning til det sosiokulturelle perspektivet, fikk vi i oppgave å lage en liste over medierte hjelpemidler i hverdagen. Alt fra sko, klær, klokke, bil osv kommer kanskje med på en slik liste. Vi fikk videre en oppgave å sortere ut de 10 viktigste hjelpemidlene vi har i hverdagen vår. Her er min liste:
Tannkost, tannkrem, klær, mat, toalett, vask, nøkler, kjøleskap, transportmiddel og kulepenn.

Når en skal lage en slik liste tenker en egentlig bare på seg selv og hva jeg trenger. Det gjorde hvertfall jeg. Jeg tenkte mye på om mobilen skulle føres på listen eller ikke fordi jeg ikke klarer meg uten mobil en eneste dag. Men så kom jeg til å tenke på noe som kan være litt interessant. Jeg skal på en reise til Brasil neste år og tenkte litt på menneskene der. De har langt fra noen mobil, mange har ikke vann eller dusj/toalett. De har kanskje ikke klær/sko eller vann til å vaske de få klærne de har.
Det fikk meg til å tenke på hvor heldige vi er. Den listen over de 10 viktigste tingene våre, kunne ha blitt mange flere ting fordi vi bruker mer enn ti ting hver dag. Listen er ikke bare forskjellig fra person til person i klasserommet her i Norge, men den er totalt forskjellig fra en liste fra en Nordmann til en liste fra en fattig Brasilianer. Det er utrolig å tenke på hvor mye ting de kan klare seg uten så vi lever med hver dag og kanskje tar for gitt.


Alle disse hjelpemidlene har blitt oppfunnet av andre personer og som blir brukt rundt om hele verden. Vygotskyj bygde opp en psykologi med fokus på fysiske og kognitive redskaper. De fysiske redskapene var redskaper som data, hammer, penn osv. De kognitive redskapene var språket. Han mente at mennesket var ” Homo Faber” altså ”det redskapsbrukende menneske”.

For eksempel kan en ikke i dag ta notater uten en blyant/penn eller en datamaskin.
Uten språk, hadde en ikke klart å kommunisere så godt, enn hvis en har et språk.
Redskapene er formidlende eller medierende og de står mellom menneskene og verden.

2 kommentarer:

Steinar sa...

Interessant innlegg om redskap og mediering. I skolesammenheng tror jeg vi skal bruke begrepet mediator først og fremst om det som er kunnskapsformidlende, for eksempel en lærer, en Pc eller et leksikon.

På hvilke konkrete måter kan du mediere eller hjelpe elevenes læring i den nærmeste utviklingssonen?

Tvildus sa...

Hei:)
litt treig med kommentar, men bedre seint enn aldri;)

Veldig bra innlegg denne veka:)
Eg meinar at me som menneske er ego, me tenkjer fyrst og fremst på våre behov, også kjem dei andre sine behov seinare. Artig at du trakk fram dette med dei andre landa, og viste til kor avhengig me er av redskap som dei ikkje har tilgang til. Bra:)

Men korleis meine du at du kan jobbe med dette i skulen??