Neste praksis periode nærmer seg med stormskritt og vi skal ta mye større del i undervisningen nå enn det vi gjorde i observasjonspraksisen. Vi som er helt nye på dette området og ikke har så mye erfaring med å planlegge timene, skal nå planlegge en økt/time som vi skal gjennomføre når vi er ute i praksisen. De som jobber som lærer til vanlig må som regel planlegge mer enn en time, det finnes undervisningsplanlegging på flere nivå: tema, uke, periode, semester og år. I tillegg så reduserer planlegging usikkerheten, som mange kanskje har når de skal inn i en time. Ved planlegging blir en mer sikker på den en skal gjøre og en må i tillegg være fleksibel og åpen for endringer og improvisasjon.
Når vi skal planlegge en time eller økt skal vi bruke den såkalte didaktiske relasjonsmodellen, diamanten.
Først må en danne grunnlaget for en slik planlegging. En må få ned hva som er målene i denne timen, hva en ønsker å oppnå og hvilke elever/grupper en skal undervise i. Undervisningen må være også være systematisk og planlagt slik at en kan være en leder for elevene i læringsprosessen.
Diamanten har viktige faktorer som sammen gjør planleggingen enklere og mer oversiktlig, som gjør at undervisningen blir gjennomført på en god måte.
De viktige faktorene er læringsmål, elevforutsetninger, innhold, læringsaktiviteter, rammefaktorer og vurdering.
Det er viktig for en lærer å vite at både fysiske - psykiske - og sosiale sider ved elevene endrer seg hele tiden. Det har både med hvilken alder de er i, hvilke kunnskaper og interesser de har og hvilke sosiale og kulturelle bakgrunner de har. En lærer bør være kjent med hver og en elev, og vite når en elev trenger tilrettelagt undervisning.
Alle skoler har rammefaktorer, en kan ikke komme utenom de. Formelle rammer som lover og læreplaner er noen av de nedskrevne rammefaktorene på skolene. I tillegg kommer tid, personell, rom og utstyr. En kan ikke planlegge å ha gitarundervisning hvis en ikke har nok gitarer til klassen eller ikke rom til å ha det i. Det er viktig å vite hvilket rom elevene skal være i og hva som er disponibelt der de er. Uformelle rammer kan være alt fra tolkningene våre, vaner og tradisjoner og ”den skjulte læreplanen”.
Når en er ferdig med ei undervisningsøkt står en igjen med mange spørsmål og refleksjoner rundt undervisningen. Hva lærte elevene? Har en nådd de målene som ble satt for denne timen? Hva kunne blitt gjort annerledes? Ble det gjennomført sånn som en hadde planlagt? Osv.
Når en er ferdig med en økt, skal en skrive ned disse refleksjonene og hva en tenker om det. Det er bare slik en kan bli bedre på å undervise og få elevene til å lære og få de motiverte.
Det finnes ingen modell som kan vise den perfekte undervisningen, men denne modellen viser et grunnlag for hvordan en kan planlegge og er et godt hjelpemiddel på vei mot å bli en god lærer.
Når vi skal planlegge en time eller økt skal vi bruke den såkalte didaktiske relasjonsmodellen, diamanten.
Først må en danne grunnlaget for en slik planlegging. En må få ned hva som er målene i denne timen, hva en ønsker å oppnå og hvilke elever/grupper en skal undervise i. Undervisningen må være også være systematisk og planlagt slik at en kan være en leder for elevene i læringsprosessen.
Diamanten har viktige faktorer som sammen gjør planleggingen enklere og mer oversiktlig, som gjør at undervisningen blir gjennomført på en god måte.
De viktige faktorene er læringsmål, elevforutsetninger, innhold, læringsaktiviteter, rammefaktorer og vurdering.
Det er viktig for en lærer å vite at både fysiske - psykiske - og sosiale sider ved elevene endrer seg hele tiden. Det har både med hvilken alder de er i, hvilke kunnskaper og interesser de har og hvilke sosiale og kulturelle bakgrunner de har. En lærer bør være kjent med hver og en elev, og vite når en elev trenger tilrettelagt undervisning.
Alle skoler har rammefaktorer, en kan ikke komme utenom de. Formelle rammer som lover og læreplaner er noen av de nedskrevne rammefaktorene på skolene. I tillegg kommer tid, personell, rom og utstyr. En kan ikke planlegge å ha gitarundervisning hvis en ikke har nok gitarer til klassen eller ikke rom til å ha det i. Det er viktig å vite hvilket rom elevene skal være i og hva som er disponibelt der de er. Uformelle rammer kan være alt fra tolkningene våre, vaner og tradisjoner og ”den skjulte læreplanen”.
Når en er ferdig med ei undervisningsøkt står en igjen med mange spørsmål og refleksjoner rundt undervisningen. Hva lærte elevene? Har en nådd de målene som ble satt for denne timen? Hva kunne blitt gjort annerledes? Ble det gjennomført sånn som en hadde planlagt? Osv.
Når en er ferdig med en økt, skal en skrive ned disse refleksjonene og hva en tenker om det. Det er bare slik en kan bli bedre på å undervise og få elevene til å lære og få de motiverte.
Det finnes ingen modell som kan vise den perfekte undervisningen, men denne modellen viser et grunnlag for hvordan en kan planlegge og er et godt hjelpemiddel på vei mot å bli en god lærer.
3 kommentarer:
Flott at du avluttar med nokre tankar omkring viktigheten av også å reflektere ETTER undervisningsøkta.
Kan du utdjupe kva du personleg meiner er dei viktigaste uformelle rammefaktorane i skulen?
Eg meiner at den viktigaste uformelle rammefaktorane i skulen er den skulte læreplanen.
Den skjulte læreplanen tydeleggjer kva elevane lærer i tillegg til den offisielle læreplanen. Eks. på det kan vere høflighet, lære å vente på tur og tåle urettferd osv.
Eg synest og det er viktig å tenkje på kva slags tradisjonar og vanar elevane har. De utvikler seg hele tiden og vanane endrar seg heile tida.
Det ser ut som du har god innsikt rundt undervisningsplanlegging. Jeg vil tro du kommer til å planlegge gode timer vis du bruker denne teorien i praksis.
Legg inn en kommentar