Motivasjon- indre og ytre

De siste ukene i pedagogikktimene har vi snakket mye om motivasjon og hvordan det påvirker oss i det daglige livet. Lærere har en veldig stor jobb foran seg når det kommer til motivasjon. Både når det gjelder motivasjon til elevene og til seg selv. 

I Imsen (2006) står motivasjon definert som ” det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening”. 

Motivasjon kan altså være både indre og ytre, og er med på å skape en aktivitet som en har lyst til og er interessert i. Motivasjon holder hele tiden aktiviteten i gang og er viktig for å oppnå de målene som en har satt seg. Motivasjon kan være både vanskelig og enkelt og handler mye om følelser som glede, smerte, lyst, angst, mestring og status. 

Den indre motivasjonen er noe vi får av oss selv. Vi er interessert i en aktivitet og vil holde på med dette for vi liker det og føler vi mestrer i denne aktiviteten. Det føles som kjekt og meningsfullt og dermed får vi en indre motivasjon til å holde aktiviteten ved like. 

Den ytre motivasjonen kan være en ser utsikter til å oppnå en  belønning eller et mål ved å holde denne aktiviteten ved like. Det kan være for eksempel andre folk som støtter deg i en sak eller gir deg en belønning, som for eks. en stjerne i boken når du har gjort leksene. En ofte ytre motivasjon for at elever på ungdomsskolen skal få gode karakterer, er at de får en bestemt pengesum for gode karakterer. Ytre motivasjon kan også være en plikt. 

For noen kan dette være en veldig bra motivasjon, men for andre så trenger ikke dette å fungere på samme måte. Alle har forskjellige interesser, men ulike måter for motivasjon bør gjøres individuelt for elevene. 

Det er ulike måter å forstå ting på, det samme gjelder motivasjon. Vi har et behavioristisk perspektiv på hva motivasjon er. De fokusere på straff og belønning som en metode for å motivere. Et annet perspektiv på motivasjon er kognitivt. Her er tankene våre med på å forme motivasjon og forventningene og verdiene våre har betydning for vår motivasjon. 

I det humanistiske perspektivet er det mennesket som er selvstendig og er bygd opp slik at vi kan være i sosiale sammenhenger med andre mennesker. Sidene ved personligheten er med på å skape motivasjon.

Når du har gjennom ført 12- 13 års skolegang med grunnskole og videregående, står kanskje en høyere utdanning for tur. Du skal velge hva du har lyst å jobbe med i fremtiden og de valgene du tar da kommer til å påvirke deg i fremtiden. Når en skal velge videregående er det mange som velger den samme linja som vennene sine fordi de ikke vil skilles, og følger kanskje ikke sine egne valg. Når det kommer til høyere utdanning er det viktig å tenke på hva DU vil og hva du blir motivert til å gjøre. Når jeg valgte å begynne her, var jeg veldig motivert, spesielt mye indre motivasjon til å gjennomføre dette og også en del ytre motivasjon fra venner. I løpet av året har jeg fått en god opplevelse på hvordan en lærer skal jobbe og hva det innebærer. Jeg har i løpet av dette året, mistet litt av denne indre motivasjonen, og har funnet ut at kanskje dette yrket ikke er det rette for meg. Jeg har valgt å ta et friår neste år å tenke litt grundig igjen hva jeg vil fortsette med. Dette har ødelagt hele motivasjonen min, og jeg sliter veldig med å holde på med skole arbeid. Jeg får mye ytre motivasjon nå og håper det holder dette skoleåret ut. 

Med dette ser jeg selv hvor umotivert en kan bli, når det plutselig ikke interesserer en lenger. Når en ikke blir like motivert, føler ikke mestring for en aktivitet, kan det kalles A-motivasjon. A-motivasjon er utenfor elevens viljestyrte kontroll. Situasjonen en er i kan oppleves som ukontrollerbar. For eksempel kan en elev føle seg dum når en ikke får noe til. En kan føle et nederlag, fordi en ikke klarer f. eks. et fag og dermed gir opp etter å ha prøvd og prøvd.