Den didaktiske trekanten

Denne uken har vi snakket mye om undervisnings planlegging og hvordan vi kan forbedre den didaktiske relasjonsmodellen slik at den blir letter for oss som studenter å bruke den.  
Vi skal snart ut i en 3- ukers praksis periode hvor vi skal ha ansvar for hele klassen i meste parten av timene disse ukene. Vi skal gå et skritt videre når det gjelder planlegging og undervisning. 

Når en skal planlegge undervisningen er det viktig å tenke på den didaktiske trekanten hvor læreren er på topp. En lærer har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Alt innhold som kommer inn under dette er viktig å tilpasse til elevene. 

Sentrale didaktiske spørsmål som kommer inn under denne trekanten er:

- Hva? (faginnhold)
- Hvordan? (Arbeidsformer)
- Hvorfor? (grunngivninger)

Når en skal planlegge hva en skal undervise, er det viktig å tenke på faginnholdet i timen. Når en skal se på faginnholdet er det viktig å se på kompetansemålene i LK06 for å vite hva de skal kunne i dette faget for så å bryte disse ned til læringsmål. Alle lærebøker vi har er laget av forfattere som har fulgt læreplanen til en viss grad, men det er ikke alltid slik at elevene skal, i følge LK06, lære alt som står i disse lærebøkene. Derfor står LK06 øverst på listen når en skal planlegge en undervisning.

Når en skal bestemme seg for hvilke arbeidsformer en skal bruke i en time er det viktig å se på emnene en skal ha og hvilke arbeidsformer som er brukt tidligere i faget. Elevene har rett på en variert undervisning hvor læreren er med på å gjøre det mest tilpasset hver enkelt elev. 

Det viktigste med denne didaktiske trekanten er spørsmålet hvorfor?. Vi må grunngi hvorfor vi har valgt å ta utgangspunkt i et bestemt emne og hvorfor vi har valgt å bruke denne arbeidsmetoden. Det er viktig for lærerne å vite hvorfor elevene skal lære det, og en skal kunne fortelle elevene dette når en underviser. Hvis en for eksempel jobber med matematikk og en holder på med areal av rektangel og kvadrat, og elevene spør hvorfor en skal lære dette. Da er det viktig at lærerne kommer med et godt svar og gjerne forbinder det med noe en gjør i virkeligheten. Akkurat areal temaet er kanskje lett å forklare, siden en bruker det i noen yrker, men det er mye lærestoff som føles meningsløst for ungene å lære, fordi en ikke kan forbinde det med noe i virkeligheten og en føler en ikke har bruk for det. 



Fagsentrert undervisning: 
Den fagsentrerte undervisningen krever mindre samarbeid mellom lærer og elev, og er kanskje lettere å få til en emnesentrert undervisning. Kunnskapssynet er fagdelt og er ofte organisert i uketimer med for eksempel 1 time naturfag i uken. 

Emnesentrert undervisning:
Denne er mer arbeidskrevende og har et tverrfaglig kunnskapssyn. En er med på å bestemme hvilke fag som skal være med og hvor dypt en skal sette seg inn i de forskjellige fagene. Denne undervisningen medfører som oftest periode lesing med for eksempel 6 timer naturfag i uken. 

Når vi skal ut i praksis snart, kommer vi til å ha nesten alle timene til klassen vi skal ha, og det blir mye fokus på tre bestemte fag. I tillegg kommer noen andre fag noen få timer i uken. Når vi er ferdig i praksis, kommer lærerne til å se over hva vi har gått igjennom å fokusere mer på fag som vi ikke har gått så dypt inn i. Da har vi hatt emnesentrert undervisning hvor vi har fokusert på få fag, flere timer i uken.